Mattis

Opprinnelse

Mattis er en nordisk kortform av Mattias, som går tilbake til det hebraiske Mattityahu, sammensatt av mattan ('gave') og en kortform av gudsnavnet Jahve — altså 'Guds gave'. Navnet bæres i Det nye testamentet av apostelen Mattias, som ifølge Apostlenes gjerninger ble valgt inn i apostelkretsen etter Judas. Den avstumpede formen Mattis er typisk skandinavisk og deler navnedag 24. februar med Mattias.

Betydning

'Guds gave' — kortform av Mattias, av hebraisk Mattityahu. Betydningen er entydig og lite omstridt og knytter seg til forestillingen om barnet som en gave fra Gud.

Kulturelle referanser

Navnets mest kjente norske bærer er den samiske sangeren Mattis Hætta (1959–2022), som sammen med Sverre Kjelsberg representerte Norge i Eurovision Song Contest i 1980 med «Sámiid Ædnan»; Hættas joik utgjorde kjernen i sangen, som var skrevet til støtte for den samiske saken under Alta-konflikten. En litterær Mattis er hovedpersonen i Tarjei Vesaas' roman Fuglane (1957), en sårbar, utviklingshemmet mann som leser tegn i naturen og i «fuglespråket» — en av de mest kjente skikkelsene i norsk etterkrigslitteratur, senere filmatisert. Som kortform står Mattis nær Mats, Mattias og Matteus, og den korte, vokalrike klangen har gjort navnet til et yndet valg blant norske familier.

Popularitet

Mattis er et forholdsvis moderne fornavn i Norge som har vært i jevn bruk siden 1990-tallet. Det fikk en oppgang sammen med tidens forkjærlighet for korte, klassiske guttenavn med bibelsk rot, og brukes både som selvstendig navn og som kortform for Mattias. Den myke, skandinaviske klangen har holdt navnet stabilt populært inn på 2000-tallet.

Beslektede navn

• Mats
• Mattias
• Mattheus