Mio

Opprinnelse

Mio har flere mulige opphav. Som sørslavisk navn er det en kortform av sammensatte navn med leddet Mio- (for eksempel Miodrag), der leddet betyr 'kjær'. Den bruken navnet har fått i Norden, springer likevel først og fremst ut av Astrid Lindgrens barnebok Mio, min Mio (1954), der navnet trolig er en fri, oppdiktet dannelse uten egentlig betydning. Den korte, vokalrike ene-stavelses-formen passer godt med moderne forkjærlighet for slike guttenavn, og navnet har ingen eldre norsk tradisjon.

Betydning

Sørslavisk 'kjær' i navn med leddet Mio-, eller en oppdiktet, betydningsløs dannelse i Astrid Lindgrens fortelling — flere uavhengige opphav som er falt sammen i samme korte form.

Kulturelle referanser

Astrid Lindgrens roman Mio, min Mio (1954) er navnets bærende kulturelle referanse: den forteller om den foreldreløse gutten Bo Vilhelm Olsson — kalt Bosse — som hentes til Landet i det fjerne, der han viser seg å være kongssønnen Mio og må møte den onde ridder Kato. Boken regnes som en av barnelitteraturens klassikere, er oversatt til en lang rekke språk og filmatisert, og det er fremfor alt gjennom den at navnet er blitt kjent og tatt i bruk i Norge. Navnet har ingen lang rekke kjente norske bærere og er først og fremst et moderne barnenavn. Navnedagen er 6. oktober, som Mio deler med Målfrid og Møyfrid.

Popularitet

Mio er et moderne guttenavn uten eldre norsk tradisjon, og bruken har økt tydelig fra 2000-tallet og utover, i takt med forkjærligheten for korte, vokalrike navn med mild internasjonal klang. Navnet er fortsatt forholdsvis sjeldent, men har festet seg som et yndet valg blant yngre foreldre som søker et kort og uhøytidelig guttenavn.

Beslektede navn

• Mios
• Mion
• Mike