Odin

Opprinnelse

Odin er navnet på den norrøne hovedguden, dannet av norrønt óðr ('vill, rasende, åndelig opphøyet, inspirert') med endingen -inn. Navnet peker mot ekstase, dikterisk inspirasjon og mystisk visdom. Som personnavn på mennesker er Odin svært ungt: det ble nesten ikke brukt før mot slutten av 1900-tallet, da den nasjonale og mytologiske navnemoten for alvor vakte det til live.

Betydning

'Den åndelig opphøyede' eller 'den rasende, inspirerte' — av norrønt óðr.

Kulturelle referanser

I norrøn mytologi er Odin Allfader og høvding blant æsene — gud for krig, død, visdom, magi og diktning. Etter myten ofret han sitt ene øye i Mimes brønn for å vinne visdom, han rir på den åttebeinte hesten Sleipner, og de to ravnene Hugin og Munin flyr ut over verden og bringer ham nyheter. I Valhall samler han falne krigere til den siste kampen ved ragnarok. Snorre Sturlasons Edda er hovedkilden til fortellingene om ham. Som moderne fornavn er Odin foreløpig båret av relativt få voksne nordmenn; blant de yngre er fotballspilleren Odin Thiago Holm (f. 2003) en samtidig bærer. Navnedagen er 15. april.

Popularitet

Odin er et utpreget moderne renessansenavn. Det var så godt som ubrukt før 1980-tallet, men fikk en kraftig oppgang på 2000- og særlig 2010-tallet sammen med den brede interessen for norrøne mytologiske navn, og ligger i dag høyt blant de mest brukte guttenavnene i Norge. Populærkulturen, blant annet Marvel-filmenes versjon av gudeverdenen, har bidratt til å gjøre navnet kjent for nye generasjoner.

Beslektede navn

• Odd
• Odinn
• Wotan