Pauline

Opprinnelse

Pauline er den franske diminutivformen av Paula, det kvinnelige motstykket til Paulus, av latin paulus ('liten, ringe'). Den karakteristiske endingen -ine er en fransk feminin diminutiv, og navnet spredte seg fra fransk til resten av Europa. Til Norge kom Pauline på 1800-tallet sammen med moten for klangfulle, kontinentale jentenavn, og det føyer seg inn i den store navnefamilien rundt Paulus, ved siden av Paula, Paulina og kortformen Polly.

Betydning

'Den lille' eller 'den ringe, ydmyke' — fransk diminutiv av Paula, av latin paulus ('liten').

Kulturelle referanser

Den fremste norske bæreren er komponisten og musikkritikeren Pauline Hall (1890–1969) fra Hamar. Etter et opphold i Paris fra 1912 ble hun sterkt preget av Claude Debussys impresjonisme, og hun regnes som en av de mest framtredende skikkelsene i moderne norsk musikkliv; blant hovedverkene er Verlaine-suiten (1929). I 1938 tok hun initiativet til foreningen Ny Musikk, den norske avdelingen av ISCM, og ledet den i de første 22 årene; som musikkanmelder var hun kjent som skarp, men rettferdig. En internasjonal historisk bærer er Pauline Bonaparte (1780–1825), Napoleons yndlingssøster, gift inn i den romerske fyrsteslekten Borghese og kjent som en av tidens mest omtalte skjønnheter. Navnedagen er 22. mars, delt med Paula.

Popularitet

Pauline var et jevnt brukt kvinnenavn i Norge fra 1800-tallet og inn i mellomkrigstiden, men ble sjeldnere i etterkrigstiden. På 2000- og 2010-tallet har det, som mange klassiske franske og gammeldagse jentenavn, fått en tydelig fornyet interesse og gis igjen til en del nyfødte. Den myke, kontinentale klangen og slektskapen med utbredte former som Paula og Paulina gjør at navnet oppleves både tradisjonsrikt og friskt.

Beslektede navn

• Paulina
• Paula
• Polly