Per

Opprinnelse

Per er den norske kortformen av Peter, fra gresk Pétros ('stein, klippe'), opprinnelig en oversettelse av det arameiske tilnavnet Kefas som apostelen Simon fikk. Navnet kom til Norden gjennom kristningen og dyrkingen av apostelen Peter, og den korte, ene-stavelses formen Per festet seg tidlig i dagligtale som avløserform for det lengre Peter. Per har vært i bruk i Norge siden middelalderen og regnes som et av de mest gjennomført norske mannsnavnene.

Betydning

'Stein' eller 'klippe' — kortform av Peter, av gresk Pétros.

Kulturelle referanser

Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt (1867), med Edvard Griegs scenemusikk, har skikkelsen Peer Gynt — en av norsk litteraturs mest sentrale figurer, om enn i den eldre skrivemåten Peer. Blant virkelige bærere står Per Borten (1913–2005) sentralt: trønderbonden som ledet Senterpartiet og var statsminister for landets første varige borgerlige flertallsregjering fra 1965 til 1971, før den falt i striden om norsk EF-medlemskap. Forfatteren Per Petterson (f. 1952) vant internasjonal anerkjennelse med romanen Ut og stjæle hester (2003), oversatt til en lang rekke språk og tildelt den prestisjetunge International IMPAC Dublin-prisen i 2007. Navnedagen 29. juni deles med Peter og Petter, til minne om apostelen Peter. Per forekommer ofte i bindestreknavn som Per-Olav og Per-Anders.

Popularitet

Tidløs klassiker som holdt seg svært populær gjennom hele 1900-tallet, særlig fram til etterkrigstiden. Som mange korte tradisjonsnavn har det blitt sjeldnere blant nyfødte de siste tiårene, men det forblir en bærebjelke i den norske navneskatten.

Beslektede navn

• Peer
• Peter
• Petter