Ragni

Opprinnelse

Ragni er et norrønt-avledet kvinnenavn som etter Store norske leksikon er en yngre kortform av Ragnfrid. Forleddet ragn-/regin betyr 'råd' eller 'de rådende makter, gudene' — det samme elementet som inngår i Ragnar, Ragnhild og ordet ragnarok — mens annetleddet -frid går tilbake til norrønt fríðr ('vakker, fager'). Ragni er altså ikke bare en sideform av Ragna, slik det av og til antas, men springer ut av det sammensatte Ragnfrid. Formen har holdt seg særlig godt i bygde-Norge, der den gamle navneskatten ble best bevart.

Betydning

'Den fagre av gudemakt' eller 'vakker rådgiver' — av forleddet ragn- ('råd; de rådende makter') og -frid (norrønt fríðr, 'vakker, fager'); en sammensatt betydning, ettersom navnet er en kortform av Ragnfrid.

Kulturelle referanser

Blant de fremste norske bærerne står matematikeren Ragni Piene (f. 1947) fra Oslo, professor ved Universitetet i Oslo fra 1987 og den første kvinnen som ble utnevnt til professor i matematikk der. Hun ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1994 og har vært en sentral skikkelse i opprettelsen og tildelingen av Abelprisen. En annen kjent bærer er danseren og koreografen Ragni Kolle (f. 1943), regnet som den første i Norge som arbeidet med dans som kirkelig kunstuttrykk; hennes liturgiske danseforestillinger på 1960- og 1970-tallet, blant annet Missa Vigilate i Torshov kirke i 1967, vakte offentlig debatt. Ragni hører sammen med beslektede former som Ragna, Ragnhild og Ragny. Navnedagen er 21. august, delt med Ragnvald.

Popularitet

Ragni var et jevnt brukt kvinnenavn i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet, med en topp omkring midten av århundret, men er siden blitt klart sjeldnere blant nyfødte. Som mange tradisjonelle norrøne kvinnenavn bæres det i dag først og fremst av eldre kvinner, men det forblir en karakteristisk og gjenkjennelig del av den norske navnetradisjonen, i slekt med stadig brukte former som Ragna og Ragnhild.

Beslektede navn

• Ragna
• Ragnhild
• Ragny