Remi

Opprinnelse

Remi er en fransk kortform av det latinske Remigius, opprinnelig et romersk tilnavn (cognomen) som senere ble tatt i bruk som fornavn. Roten føres til latin remex/remigis ('roer, åremann'). Den franske formen ble kjent gjennom den hellige Remigius av Reims og kom til Norge i moderne tid som et kort, vokalrikt guttenavn med fransk klang, i slekt med sideformene Remy og Remo. Navnedagen er 1. oktober.

Betydning

'Roer' eller 'åremann' — til latin remex ('roer'); navnet er en fransk kortform av Remigius.

Kulturelle referanser

Navnets historiske opphavsskikkelse er den hellige Remigius (ca. 437–533), biskop av Reims, som etter tradisjonen døpte frankerkongen Klodvig omkring år 496 — en dåp som regnes som et vendepunkt i Vest-Europas kristningshistorie. Blant nyere norske bærere er skøyteløperen Remi Hereide (født 1973), seksdobbelt norgesmester på enkeltdistanse på 5000 og 10 000 meter og blant verdens fremste langdistanseløpere sent på 1990-tallet, med deltakelse i OL i Nagano i 1998. I litteraturen er navnet kjent fra hovedpersonen Rémi i Hector Malots klassiske barneroman «Sans famille» (1878), på norsk «Uten familie», om den foreldreløse gutten som vandrer gjennom Frankrike. Den korte, franskklingende formen brukes også i sideformene Remy og Remo. Navnedagen er 1. oktober.

Popularitet

Remi var nærmest ukjent i Norge før moderne tid, men fikk en tydelig oppgang fra slutten av 1900-tallet sammen med en bredere forkjærlighet for korte, vokalrike guttenavn med internasjonal, fransk klang. Det bæres i dag av flere tusen norske menn og gutter, særlig født fra 1970-tallet og framover, og holder seg jevnt brukt. Den knappe, lett uttalte formen passer godt med moderne navnemote.

Beslektede navn

• Remy
• Remigius
• Remo