Remi

Opprinnelse

Remi er en fransk kortform av det latinske Remigius, opprinnelig et romersk tilnavn (cognomen) som senere ble tatt i bruk som fornavn. Roten føres til latin remex/remigis ('roer, åremann'). Den franske formen ble kjent gjennom den hellige Remigius av Reims og kom til Norge i moderne tid som et kort, vokalrikt guttenavn med fransk klang, i slekt med sideformene Remy og Remo. Navnedagen er 1. oktober.

Betydning

'Roer' eller 'åremann', til latin remex ('roer'); navnet er en fransk kortform av Remigius.

Kulturelle referanser

Navnets historiske opphavsskikkelse er den hellige Remigius (ca. 437–533), biskop av Reims, som etter tradisjonen døpte frankerkongen Klodvig omkring år 496, en dåp som regnes som et vendepunkt i Vest-Europas kristningshistorie. Blant nyere norske bærere er skøyteløperen Remi Hereide (født 1973), seksdobbelt norgesmester på enkeltdistanse på 5000 og 10 000 meter og blant verdens fremste langdistanseløpere sent på 1990-tallet, med deltakelse i OL i Nagano i 1998. I litteraturen er navnet kjent fra hovedpersonen Rémi i Hector Malots klassiske barneroman «Sans famille» (1878), på norsk «Uten familie», om den foreldreløse gutten som vandrer gjennom Frankrike. Den korte, franskklingende formen brukes også i sideformene Remy og Remo. Navnedagen er 1. oktober.

Popularitet

Remi var nærmest ukjent i Norge før moderne tid, men fikk en tydelig oppgang fra slutten av 1900-tallet sammen med en bredere forkjærlighet for korte, vokalrike guttenavn med internasjonal, fransk klang. Det bæres i dag av flere tusen norske menn og gutter, særlig født fra 1970-tallet og framover, og holder seg jevnt brukt. Den knappe, lett uttalte formen passer godt med moderne navnemote.

Beslektede navn

• Remy
• Remigius
• Remo