Rudolf

Opprinnelse

Rudolf er et germansk mannsnavn sammensatt av hruod ('berømmelse, ære') og wulf ('ulv'). Det hører til en stor germansk navnefamilie og er den høytyske parallellformen til det norrøne Rolv/Rolf, som har samme etterledd. Navnet ble båret av flere fyrster og konger i den tysk-romerske tradisjonen, blant dem Rudolf av Habsburg, og kom til Norge dels gjennom tysk påvirkning. I Norge hadde Rudolf toppfasen sin i perioden 1890–1904 og var særlig utbredt i datidens Kristiania. Navnedagen 27. mars deles med kortformen Rudi.

Betydning

'Berømt ulv' eller 'ulv av berømmelse' — av germansk hruod ('berømmelse, ære') og wulf ('ulv').

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske bærer er lyrikeren Rudolf Nilsen (1901–1929), en av landets store arbeiderdiktere; til tross for at han bare ble 28 år, satte han et varig preg på norsk lyrikk med kampdikt og kjærlige skildringer av Oslos østkant, blant annet i samlingen «På stengrunn» (1925) og diktet «Revolusjonens røst». En annen kjent bærer er skøyteløperen Rudolf Gundersen (1879–1946) fra Kristiania, som ble europamester i allround i 1901, 1904 og 1906 og satte verdensrekord på 500 meter under mesterskapet i 1906. Navnet er den høytyske parallellen til det norrøne Rolv og forbindes internasjonalt også med «Rudolf med den røde nese» i amerikansk julefolklore. Navnedagen 27. mars deles med Rudi.

Popularitet

Rudolf nådde toppen i Norge rundt århundreskiftet, i perioden 1890–1904, noe senere enn de fleste andre tyske importnavnene, og var da særlig brukt i Kristiania. Det bæres i dag mest av eldre menn, mens det er lite brukt blant nyfødte. Navnet beholder en solid, klassisk klang og lever videre ved siden av kortformen Rudi og den norrøne slektningen Rolv.

Beslektede navn

• Rudi
• Rudy
• Rolf