Sandra

Opprinnelse

Sandra er en kortform av Aleksandra, den feminine formen av Aleksander, som igjen går tilbake på gresk Aléxandros, sammensatt av aléxein ('å verne, forsvare') og anér/andrós ('mann'). Den korte formen oppstod i italiensk og ble i moderne tid et selvstendig kvinnenavn som spredte seg over store deler av Europa, ikke minst gjennom film og populærkultur på 1900-tallet. En folkelig forklaring knytter også Sandra til Cassandra, men den nordiske og europeiske bruken springer først og fremst ut av Aleksandra-familien. Til Norge kom navnet for alvor i etterkrigstiden og festet seg som et kort, internasjonalt klingende jentenavn.

Betydning

'Mennenes forsvarer' — kortform av Aleksandra, til gresk Aléxandros (aléxein 'verne' og anér 'mann'); knytningen til Cassandra er en sekundær, folkelig forklaring.

Kulturelle referanser

Blant navnets norske bærere er senterpartipolitikeren Sandra Borch (født 1988) fra Lavangen, stortingsrepresentant fra Troms og statsråd i Støre-regjeringen — landbruks- og matminister 2021–2023 og forsknings- og høyere utdanningsminister 2023–2024. Også artisten Sandra Lyng (født 1987) fra Mosjøen, kjent fra Idol i 2004 og med listetopper som «Sommerflørt», har gjort navnet kjent for et bredt publikum. Sandra hører til Aleksander-familien, og navnedagen 17. februar deles med grunnformen Aleksandra og med Sondre. Den korte, klangfulle formen passet godt inn i etterkrigstidens forkjærlighet for internasjonale navn.

Popularitet

Sandra fikk en kraftig oppgang fra 1980-tallet og var et av de mest populære norske jentenavnene på 1980- og 90-tallet, i en bølge av korte, internasjonalt klingende navn. Blant nyfødte er navnet i dag mindre vanlig enn på toppen, men det beholder en moderne, klassisk klang og bæres av svært mange kvinner født i de siste tiårene av 1900-tallet.

Beslektede navn

• Aleksandra
• Cassandra
• Sandy