Solfrid

Opprinnelse

Solfrid er et nyere norsk kvinnenavn, etter Store norske leksikon dannet så sent som i 1891. Det er satt sammen av norrøne navneledd — sól ('sol') og fríðr ('vakker, fager') — men er altså ikke et gammelt, belagt norrønt navn, til forskjell fra eldre Sol-navn som Solveig og Solbjørg, der førsteleddet i virkeligheten er sal ('hus, sal'). Solfrid ble en del av en bølge lyse, naturpregede jentenavn på slutten av 1800-tallet og hører til samme moderne navnefamilie som Solrun og Solgunn. Navnedagen er 14. juli.

Betydning

'Sol-vakker' eller 'vakker som solen' — av norrønt sól ('sol') og fríðr ('vakker').

Kulturelle referanser

Selv om Solfrid er konstruert i moderne tid, knytter leddene navnet til en eldre nordisk tradisjon for å forene naturord med skjønnhet. Blant kjente norske bærere er vektløfteren Solfrid Koanda (f. 1998) fra Grimstad, som har vunnet både europa- og verdensmesterskap og satt verdensrekord — hun tok blant annet VM-gull på hjemmebane i Førde i 2025 — og regnes som en av Norges fremste utøvere i sin idrett. En annen er SV-politikeren Solfrid Lerbrekk (f. 1990) fra Rogaland, som var stortingsrepresentant 2017–2021. Ellers forbindes navnet med en rekke kvinner født i mellomkrigstiden og de første etterkrigsårene.

Popularitet

Solfrid var meget populært på 1930-, 40- og 50-tallet og bæres av mange norske kvinner født i disse tiårene. Det gis sjelden til nyfødte i dag og oppfattes som en jordnær, lyssterk klassiker, men har holdt seg levende i offentligheten gjennom kjente yngre bærere.

Beslektede navn

• Solveig
• Solrun
• Solbjørg