Navnedag
Stine
Navnedagen feires 5. desember.
Opprinnelse
Stine er en kortform av navn som ender på -stine, framfor alt Kristine, men også Christine, Justine og Ernestine. Kristine går tilbake til det greske og latinske Christiana/Christina, avledet av Christus, slik at grunnbetydningen er 'den som tilhører Kristus' eller 'den kristne'. Den korte, frittstående formen Stine er typisk dansk-norsk og har lenge vært brukt som selvstendig navn snarere enn bare som kjælenavn. Den enkle tostavingsformen passer godt med moderne smak for korte navn.
Betydning
'Den som tilhører Kristus' — kortform av Kristine, av gresk-latinsk Christiana.
Kulturelle referanser
Blant navnets mest kjente norske bærere er to vinteridrettsutøvere fra samme generasjon: Stine Lise Hattestad Bratsberg (f. 1966), som ble olympisk mester i kulekjøring (freestyle) under Lillehammer-OL i 1994 og senere har arbeidet som miljøgründer, og snøbrettkjøreren Stine Brun Kjeldaas (f. 1975) fra Kongsberg, som tok OL-sølv i halfpipe i Nagano i 1998. Navnedagen 5. desember deles med Ståle. Som et utpreget etterkrigsnavn bæres Stine av en stor gruppe norske kvinner født på 1970- og 80-tallet, og det forekommer ofte som selvstendig fornavn uten den lange grunnformen, men også i sammensetninger som Ann-Stine og Lill-Stine.
Popularitet
Stine steg sterkt i bruk på 1960-tallet og var på sitt mest populære i siste halvdel av 1980-tallet, da nær to prosent av alle nyfødte jenter fikk navnet. Etter toppen har bruken avtatt, men navnet er fortsatt jevnt brukt og solid forankret blant norske kvinner født på 1970- og 80-tallet.
Beslektede navn
- Kristine
- Tine
- Sti
Hvor vanlig er navnet
I Norge har 10 836 personer dette navnet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB): Personer etter fornavn, tabell 10501 (2025) (2025).
Samme dag feirer også
Kommende navnedager
| Dato | Ukedag |
|---|---|
| 5. desember 2026 | lørdag |
| 5. desember 2027 | søndag |
| 5. desember 2028 | tirsdag |
Kilder
- Stine – Jentenavn. Betydning og bruk – Store norske leksikon
- Stine Lise Hattestad Bratsberg – Store norske leksikon
Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.