Svanhild

Opprinnelse

Svanhild er et norrønt kvinnenavn fra Svan-hildr, sammensatt av svanr ('svane') og hildr ('strid, kamp'). Det er rikt belagt i den norrøne dikt- og sagatradisjonen og hører til de klassiske heltenavnene fra den eldre navneskatten, men er etter Store norske leksikon trolig opprinnelig innlånt fra vestgermansk. Etterleddet -hild(r) går igjen i en hel rekke nordiske kvinnenavn som Gunhild, Ragnhild og Brynhild. Sideformene Svanhilde og Svanhilda følger den samme grunnformen. Navnedagen er 13. februar.

Betydning

'Svane-strid' eller 'kampmøy lik svanen' — av norrønt svanr ('svane') og hildr ('strid, kamp').

Kulturelle referanser

Svanhild er kjent fra to store litterære skikkelser. I norrøn diktning er Svanhild datter av Sigurd Fåvnesbane og Gudrun, en av de mest tragiske kvinnene i Volsung-tradisjonen: hun blir trampet i hjel under hester på befaling av den gotiske kongen Jormunrek etter falske anklager, og hennes død utløser det avsluttende hevndramaet i diktene om Gudruns ætt. I nyere tid er navnet sentralt hos Henrik Ibsen, der Svanhild er den kvinnelige hovedpersonen i versdramaet Kjærlighedens komedie (1862) — en selvstendig, frittenkende kvinne som Ibsen selv skal ha modellert på sin hustru Suzannah. Navnet har dermed både en mytisk-heroisk og en moderne litterær klang, og er bevart blant familier med tradisjonsbevissthet.

Popularitet

Svanhild har vært et stillferdig, men jevnt brukt norsk kvinnenavn gjennom 1900-tallet, særlig i bygde-Norge, og forbindes med kvinner født i første halvdel av århundret. Det gis sjelden til nyfødte i dag, men oppfattes som en tradisjonsrik klassiker med dype røtter i norrøn diktning.

Beslektede navn

• Svana
• Svanhilde
• Svanhilda