Sverre

Opprinnelse

Sverre er et norrønt mannsnavn fra Sverrir. Etymologien er omdiskutert; navnet settes gjerne i forbindelse med et norrønt ord for å 'svirre' eller være urolig, og tolkes som 'den urolige' eller 'den ville'. Det er belagt i sagaene som Sverrir og er fremfor alt knyttet til kong Sverre. Navnet har holdt seg i bruk fra middelalderen til i dag og hører til den korte, kraftfulle delen av den norrøne navneskatten. Navnedagen 9. mars deles med Sindre.

Betydning

'Den urolige' eller 'den ville' — av norrønt Sverrir, med omdiskutert betydning.

Kulturelle referanser

Navnets mest sentrale historiske bærer er kong Sverre Sigurdsson (ca. 1151–1202), tronpretendent fra 1177 og enekonge i Norge fra 1184 til sin død. Som leder for birkebeinerne nedkjempet han kong Magnus Erlingsson i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184, lå senere i strid med kirken og ble lyst i bann. Sverres saga, påbegynt på kongens egen oppfordring og tilskrevet abbeden Karl Jónsson, regnes som en av de mest dramatiske norrøne kongesagaene. En kjent moderne bærer er arkitekten Sverre Fehn (1924–2009), den eneste skandinav som har mottatt den prestisjetunge Pritzker-prisen (1997), kjent for bygg som Bremuseet i Fjærland og Hedmarksmuseet på Hamar.

Popularitet

Sverre var jevnt brukt gjennom store deler av 1900-tallet og særlig populært i første halvdel av århundret. Det gis sjeldnere til nyfødte i dag, men oppfattes som en tradisjonsrik, verdig klassiker med sterk forankring i norsk historie. Navnet brukes nesten alltid som selvstendig fornavn.

Beslektede navn

• Sverrir
• Sverri
• Severus