Tarald

Opprinnelse

Tarald er en norsk dialektform av Torvald, fra norrønt Þórvaldr, sammensatt av gudenavnet Tor (Þórr, tordenguden) og valdr ('hersker, den som rår'). Sammentrekningen til Tarald hører hjemme i den sørlige delen av landet, og navnet har tradisjonelt stått sterkest i Aust-Agder. Det hører til den store norrøne Tor-navnefamilien, med Torvald som grunnform og Tharald som nær sideform.

Betydning

'Tors hersker' — dialektform av Torvald, av norrønt Þórr (tordenguden) og valdr ('hersker, den som rår').

Kulturelle referanser

Navnets mest fremtredende bærer er jagerflygeren Tarald Weisteen (1916–2009) fra Norderhov, som under andre verdenskrig ble Norges fremste nattjagerflyger med ti nedskytinger og en av svært få nordmenn som ble tildelt det britiske Distinguished Flying Cross to ganger; han ble senere oberst i Luftforsvaret. En annen kjent bærer er teologen Tarald Rasmussen (f. 1949), professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo fra 1987 til 2019, med europeisk og norsk kristendomshistorie i sein- og tidlig nytid som sitt fremste forskningsfelt. Som de øvrige Tor-navnene knytter Tarald bæreren til tordenguden, og formen bærer en utpreget sørlandsk og bygdenorsk tradisjon.

Popularitet

Tarald har vært stillferdig, men sammenhengende brukt i Norge gjennom 1900-tallet og er aldri blitt et utbredt motenavn. Navnet står tradisjonelt sterkest i Aust-Agder, der dialektformen hører hjemme. Navnedagen er 11. august, delt med grunnformen Torvald og jentenavnet Tara. I dag bæres Tarald av et begrenset antall norske menn og oppfattes som et tradisjonsrikt, utpreget norsk navn med dype dialektrøtter.

Beslektede navn

• Torvald
• Toralf
• Torbjørn