Tordis

Opprinnelse

Tordis er et norrønt kvinnenavn sammensatt av gudenavnet Þórr (Tor) og dís ('gudinne, kvinne, kvinnelig vernånd'). Navnet er belagt i sagaene og hører til en stor norrøn navnefamilie med Tor- som forledd, beslektet med Tora, Torhild og Toril. I norrøn tro var dísene kvinnelige overnaturlige vesener som vernet ætten og slekten, og de ble hedret i den førkristne høytiden dísablót; det gir navnet en mytologisk dybde. Tordis var mest brukt i Norge i mellomkrigstiden, med en topp rundt 1925–1929.

Betydning

'Tors gudinne' eller 'kvinnen av Tor-slekten' — av norrønt Þórr og dís ('gudinne, kvinne').

Kulturelle referanser

Blant kjente bærere er litteraturkritikeren og forfatteren Tordis Ørjasæter (1927–2026), professor i spesialpedagogikk og en markant stemme i arbeidet for barne- og ungdomslitteratur; hun mottok Brageprisen i 1993 for biografien Menneskenes hjerter om Sigrid Undset, som ble en stor suksess. En annen sentral bærer er skuespilleren Tordis Maurstad (1901–1997), gjennom et langt liv knyttet til Det Norske Teatret, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1963), gift med Alfred Maurstad og mor til skuespilleren Toralv Maurstad. Sammen spenner de to over norsk teater- og litteraturhistorie gjennom det meste av 1900-tallet.

Popularitet

Tordis hadde sin storhetstid i Norge i mellomkrigstiden og bæres i dag særlig av kvinner født i første halvdel av 1900-tallet. Navnedagen er 9. november, delt med guttenavnene Teodor og Theo. I dag er navnet lite brukt blant nyfødte, men forblir en verdig, mytologisk klingende klassiker med rot i norrøn navnetradisjon.

Beslektede navn

• Tora
• Torhild
• Toril