Torfinn

Opprinnelse

Torfinn er et norrønt mannsnavn fra Þórfinnr, sammensatt av gudenavnet Tor (norrønt Þórr, tordenguden) og etterleddet finnr, som opprinnelig betydde 'same, finne', men som i navn også ble brukt som et hederfullt tilnavn. Navnet er belagt i sagaene og hører til den store norrøne Tor-navnefamilien sammen med Torstein og Torgeir. Det har holdt seg i sammenhengende bruk fra vikingtiden til i dag, særlig i bygde-Norge, og bæres fortsatt som et utpreget norsk navn med dype røtter.

Betydning

'Tors finne/same' eller, etter en vanlig tolkning, 'krigeren av Tor-slekten' — av norrønt Þórr (tordenguden) og finnr, et etterledd som i navn også kunne brukes som hederstilnavn.

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske skikkelse er den hellige Torfinn av Hamar (ca. 1243–1285), biskop av Hamar fra 1278 til 1285. Etter en strid om kirkens stilling måtte han en tid forlate landet, og han døde 8. januar 1285 ved cistercienserklosteret Ter Doest i Flandern (dagens Belgia), der han ble dyrket som helgen etter at det skal ha skjedd undere ved åpningen av graven hans. Da den første katolske kirken i Hamar etter reformasjonen ble innviet i 1924, ble den viet til St. Torfinn. En annen kjent bærer fra norrøn tid er den islandske vikinghøvdingen Þorfinnr Karlsefni, som omkring 1020 ledet et av de første forsøkene på å bosette seg i Vinland i Nord-Amerika.

Popularitet

Torfinn har vært jevnt, men stillferdig brukt gjennom 1900-tallet og oppfattes som et tradisjonsrikt norsk mannsnavn med kraftfull, norrøn klang. Navnedagen er 8. januar, delt med kvinnenavnet Turid, og faller sammen med den hellige Torfinns døds- og festdag. I dag er navnet sjeldent blant nyfødte, men holdes levende blant familier med sans for klassisk norsk navnetradisjon.

Beslektede navn

• Torstein
• Torgeir
• Tor