Torkil

Opprinnelse

Torkil er en form av Torkjell, fra norrønt Þorketill, sammensatt av gudenavnet Tor (Þórr, tordenguden) og ketill ('kjele', også brukt overført om hjelm). Navnet er rikt belagt i norrøne kilder og sagaer, der det opptrer i en rekke former. Skrivemåten Torkil er opprinnelig dansk, og den danske sideformen Torkild har samme opphav, mens det norske motstykket er Torkjell. Navnet hører til den store norrøne Tor-navnefamilien og har de nære sideformene Torkjell, Terkel og Torkel, som det dels deler navnedag med.

Betydning

'Tors kjele (hjelm)' — form av Torkjell, av norrønt Þórr (tordenguden) og ketill ('kjele').

Kulturelle referanser

Blant kjente norske bærere er forfatteren Torkil Damhaug (f. 1958) fra Lillehammer, lege og psykiater, som debuterte i 1996 og er blitt en av landets fremste krimforfattere; han er den eneste som har vunnet Rivertonprisen («Den gylne revolver») tre ganger, for Ildmannen (2011), En femte årstid (2016) og Hund uten grav (2022), og trekker ofte veksler på sin egen bakgrunn som lege og psykiater i de psykologisk pregede romanene. En annen bærer er psykologen Torkil Berge (f. 1957), kjent for en rekke fagbøker om kognitiv terapi og psykisk helse og mangeårig leder av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. Som de øvrige norrøne Tor-navnene knytter Torkil bæreren til tordenguden, mens etterleddet ketill peker mot kjele eller hjelm — krigsutstyr i den gamle navneskikken.

Popularitet

Torkil har vært stillferdig brukt i Norge gjennom 1900-tallet, mens den norske formen Torkjell tradisjonelt har vært vanligere. Navnedagen er 12. november, delt med Torkjell og kvinnenavnet Tomine. I dag bæres Torkil av et begrenset antall norske menn og oppfattes som et tradisjonsrikt skandinavisk mannsnavn med dype norrøne røtter.

Beslektede navn

• Torkjell
• Terkel
• Terje