Ulla

Opprinnelse

Ulla er en skandinavisk kjæleform av Ursula eller Ulrikka. Ursula går tilbake til latin ursa ('binne, hunnbjørn') med diminutivendelsen -ula, altså 'liten binne', mens Ulrikka er den feminine formen av det germanske Ulrik (av uodal 'arvegods' og -rich 'mektig, hersker'). Den korte, vokalrike formen Ulla oppstod som kjælenavn i dagligtale og er typisk skandinavisk. Den første registrerte bæreren i Norge var innvandreren Ulla Persen, født 1827 og bosatt i Halden rundt år 1900. Beslektede former er Ursula, Ulrikke og mannsnavnet Ulrik.

Betydning

Kjæleform av Ursula ('liten binne', av latin ursa) eller Ulrikka (feminin form av Ulrik).

Kulturelle referanser

Til grunn for den ene tolkningen ligger den hellige Ursula, en legendarisk kristen martyr som etter middelalderlegenden skal ha lidd martyrdøden i Köln sammen med et stort følge av jomfruer; helgenkulten gjorde Ursula utbredt i hele Europa. Blant norske bærere er glasskunstneren Ulla-Mari Brantenberg (født 1947 i Porsgrunn), som bærer navnet som første ledd i et dobbeltnavn; hun var en pioner for studioglasset i Norge, tok i 1978 initiativ til det første studioglassverkstedet på Frysja i Oslo og ble i 2008 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Navnedagen 4. juli deler Ulla med Ulrik. Den korte ene-stavelses-formen passer godt med moderne forkjærlighet for korte navn.

Popularitet

Klassiker som var jevnt brukt i Norge på 1900-tallet, særlig på 1950- og 60-tallet. I dag velges navnet svært sjelden til nyfødte, men det bæres fortsatt av flere hundre kvinner og oppfattes som et varmt, klassisk skandinavisk jentenavn.

Beslektede navn

• Ursula
• Ulrike
• Ull