Valdemar

Opprinnelse

Valdemar er den nordiske formen av det slaviske fyrstenavnet Vladimir (gammeløstslavisk Volodiměrŭ), som er omtolket gjennom germansk waldan ('å herske, råde') og mar ('berømt'). Navnet kom inn i den nordiske kongerekken med Valdemar den store (1131–1182), som etter tradisjonen ble oppkalt etter sin oldefar, storfyrst Vladimir Monomakh av Kiev. I Norge har den tyskpregede skriftformen Waldemar med w lenge vært vanligere enn Valdemar, og beslektede former er nettopp Vladimir og Waldemar.

Betydning

'Den vidkjente hersker' eller 'mektig av berømmelse' — av gammelhøgtysk waldan ('å herske') og mar ('berømt'). Tolkningen som forbinder førsteleddet med 'fred', er en folkeetymologi og regnes som mindre sannsynlig.

Kulturelle referanser

Navnet bæres i nordisk historie først og fremst av en rekke middelalderkonger i kongerekken som begynner med Valdemar den store. I Norge har de fremste bærerne brukt w-formen Waldemar: geologen Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940) var professor i mineralogi og geologi og universitetet i Kristianias første rektor (1907–1911), en av sin tids ledende naturvitere. Hans slektning, forfatteren og oversetteren Waldemar Brøgger (1911–1991), skrev en rekke populære kriminalromaner og er blitt sammenlignet med Georges Simenon. Navnedagen 18. august deler Valdemar med Tormod og Torodd. Den kongelige bakgrunnen har gitt navnet en fornem, klassisk klang.

Popularitet

Valdemar har vært et sjeldent navn i Norge, mest brukt rundt år 1900 og lite brukt gjennom store deler av 1900-tallet, mens den beslektede w-formen Waldemar har vært vanligere. Navnet har fått en tydelig renessanse på 2010-tallet, i takt med den brede trenden mot eldre, klassiske og litt fornemme guttenavn, og velges i dag oftere til nyfødte enn på lenge.

Beslektede navn

• Vladimir
• Volkmar
• Valdo