Vilhelm

Opprinnelse

Vilhelm er den nordiske formen av det germanske mannsnavnet Wilhelm, sammensatt av vilja ('vilje') og helm ('hjelm, vern'). Navnet spredte seg over hele Europa i middelalderen, særlig etter at den normanniske hertugen Vilhelm Erobreren la England under seg i 1066, og det ble båret av en lang rekke europeiske konger og fyrster. Til Norden kom navnet utenfra, og den v-innledede skriftformen Vilhelm er den nordiske tilpasningen av den tyske formen Wilhelm. Beslektede former er nettopp Wilhelm, den engelske William og kortformen Ville.

Betydning

'Den viljesterke beskytteren' eller 'han som verner med vilje' — av germansk vilja ('vilje') og helm ('hjelm, vern').

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske bærer er geofysikeren og meteorologen Vilhelm Bjerknes (1862–1951), som la det vitenskapelige grunnlaget for moderne værvarsling og grunnla den såkalte Bergensskolen i meteorologi; teoriene hans om luftmassenes fronter er fortsatt grunnleggende i værvarslingen. En annen kjent bærer er dikteren og forfatteren Vilhelm Krag (1871–1933), som i en kronikk i 1902 lanserte selve landsdelsnavnet Sørlandet og regnes som landsdelens fremste lyriker. Den historiske bakgrunnsfiguren er Vilhelm Erobreren (1028–1087), den normanniske hertugen som vant England i slaget ved Hastings. Navnedagen 28. mai deler Vilhelm med de beslektede formene William og Willy.

Popularitet

Klassiker som var jevnt brukt i Norge gjennom hele 1900-tallet, særlig i første halvdel, og som lenge hadde et borgerlig, litt fornemt preg. Etter en stillere periode har Vilhelm fått en tydelig renessanse på 2000- og 2010-tallet, i takt med den brede trenden mot eldre, klassiske kongelige guttenavn, og velges i dag jevnt til nyfødte.

Beslektede navn

• Wilhelm
• Vilho
• William