Sankthansaften
Sankthansaften feires 23. juni med bål langs kysten, kvelden før jonsok. Her er historien, navnet og tradisjonene bak den norske midtsommerfesten.
Når er sankthansaften?
Sankthansaften faller alltid på 23. juni, kvelden før selve sankthansdagen den 24. juni. Det er kvelden som markeres med bål og folkeliv, mens 24. juni, også kalt jonsok, er den opprinnelige festdagen i kirkeåret. Datoen ligger fast fra år til år og følger ingen bestemt ukedag.
Sankthansaften er ikke en offentlig fridag i Norge. Dagen mistet status som helligdag i 1770, da en rekke kirkelige fridager ble fjernet, og ble senere regnet som en såkalt prikkedag med delvis arbeidsfri. I dag er 23. juni en vanlig arbeidsdag som likevel feires bredt over hele landet når kvelden kommer.
Navnet kommer fra døperen Johannes
Navnet sankthans er en fornorsking av Sankt Johannes. «Hans» er rett og slett en kortform av Johannes, og festen er oppkalt etter døperen Johannes, profeten som ifølge evangeliene ble født et halvt år før Jesus. Kirken la fødselsdagen hans til 24. juni.
Det eldre norske navnet på feiringen er jonsok, som kommer av det norrøne jónsvaka, «Johannesvaken», altså vakenatten før Johannes' dag. Andre gamle navn er jonsmesse og johannesvake. At Johannes feires på fødselsdagen og ikke på dødsdagen er uvanlig blant helgener; etter kirkelig tradisjon ble han regnet som fri fra arvesynd allerede før han ble født.
Bålet er midtpunktet
Sankthansbålet er selve symbolet på kvelden. Skikken med å tenne bål ved sankthans kan spores langt tilbake i historien og knyttes til det førkristne midtsommerblotet, da ild ble brukt til vern og fest midt på sommeren. Folk samlet seg på høyder og ved sjøen der bålet var godt synlig, og feiringen kunne vare til langt på natt. Forskere mener selve bålskikken er eldre enn kristendommen, og at kirkefest og førkristen midtsommerskikk over tid smeltet sammen til én folkelig feiring.
Tradisjonelt ble gammelt og ubrukelig materiale, som skrot, kasserte møbler og kvist, samlet inn og brent. Skikkene varierer fra landsdel til landsdel, fra bål ved sjøen til feiring i innlandet, og mange steder kappes naboer og lokale lag om å bygge det høyeste og mest synlige bålet.
Midtsommer, lys og folketro
Sankthans faller på den lyseste tiden av året, like etter sommersolverv, da nettene er korte og lyse i store deler av landet. Festdagen for Johannes traff en tid med urgamle tradisjoner knyttet til midtsommer og fruktbarhet, og den kristne helgenfeiringen smeltet etter hvert sammen med eldre midtsommerskikker til én folkelig fest.
I folketroen ble selve sankthansnatten regnet som en spesiell natt, omgitt av forestillinger om midtsommer, fruktbarhet og vern. Slik ble den kristne minnedagen for døperen Johannes og den eldre midtsommerfeiringen to sider av samme kveld, en blanding av kirke og folketradisjon som har holdt seg levende.
Jonsok i den gamle merkedagskalenderen
Sankthans var en viktig merkedag lenge før den moderne kalenderen. Dagen er merket på alle primstaver, de gamle norske kalenderstavene av tre der hver dag har sitt hakk og helligdager og merkedager fikk egne symboler. For jonsok er det vanligste merket et timeglass, og noen steder brukes i stedet et kors eller en sol.
Jonsok delte sommerhalvåret omtrent på midten og fungerte som et fast holdepunkt i jordbruksåret. Plasseringen midt på sommeren, like etter sommersolverv rundt 20.–22. juni, gjorde dagen til et naturlig vendepunkt mellom våronn og slått, og navnene jonsok og sankthans har fulgt den samme datoen gjennom århundrer.
Slik feires kvelden i dag
I dag er sankthansaften først og fremst en utendørsfest. Folk samles rundt bålet om kvelden, ofte ved sjøen, en fjord eller et vann, og mange tar med grillmat og blir værende mens sommerlyset holder ut. Bålet tennes gjerne når det begynner å skumre, eller markerer kvelden selv om det aldri blir helt mørkt lengst nord.
Selv om dagen ikke er en offentlig fridag, er den en av de mest utbredte folkefestene i den norske sommeren. Lokale lag, velforeninger og venner arrangerer bålkvelder, og feiringen samler naboer på tvers av generasjoner. For mange markerer sankthans selve høydepunktet i sommeren.
Når faller dagen
Fast dato 23. juni hvert år, kvelden før sankthansdagen (jonsok) den 24. juni. Sankthansaften er ikke en offentlig fridag i Norge.
Ofte stilte spørsmål
- Når er sankthansaften?
- Sankthansaften er alltid 23. juni, kvelden før selve sankthansdagen den 24. juni. Datoen er fast hvert år og følger ingen bestemt ukedag. Det er kvelden 23. juni som markeres med bål og folkeliv.
- Hvorfor brenner vi bål på sankthans?
- Bålbrenningen kan spores langt tilbake i historien og knyttes til det førkristne midtsommerblotet, der ild ble brukt til vern og fest midt på sommeren. Bålet samler folk og er blitt selve kjennetegnet på kvelden.
- Hva betyr ordet jonsok?
- Jonsok kommer av det norrøne ordet jónsvaka, «Johannesvaken», altså vakenatten før Johannes' dag den 24. juni. Det er det eldre norske navnet på feiringen, ved siden av jonsmesse og johannesvake.
- Er sankthansaften en offentlig fridag i Norge?
- Nei. Sankthansaften mistet status som helligdag i 1770 og ble senere regnet som en prikkedag med delvis arbeidsfri. I dag er 23. juni en vanlig arbeidsdag, men kvelden feires likevel bredt over hele landet.
- Hvem var Johannes som sankthans er oppkalt etter?
- Sankthans er oppkalt etter døperen Johannes, en profet som ifølge evangeliene ble født et halvt år før Jesus. Kirken la fødselsdagen hans til 24. juni, og «Hans» er en kortform av navnet Johannes.
Kilder
- Sankthans – Store norske leksikon
- Sankthans – Store norske leksikon
- Sankthans – Wikipedia
- Sankthans – Wikipedia
- Sankthans – Store norske leksikon
- Primstav – Store norske leksikon
- Sankthansaften 2026 i Norge – timeanddate.no
Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.