Andre juledag: 26. desember, rød dag og Stefanusdagen

Når er andre juledag, og er den en rød dag? Andre juledag er alltid 26. desember, dagen etter første juledag, og den er en helligdag på linje med første juledag. I kirken heter den Stefanusdagen, oppkalt etter Stefanus som regnes som den første kristne martyren. Her er ukedagene fram til 2033, hva helligdagsloven sier om butikker og salg, den gamle skikken med å «ri staffan», og historien om da julen hadde en tredje helligdag i tillegg.

Når er andre juledag?

Andre juledag har en fast dato. Den faller 26. desember uansett hvilken ukedag det blir det året, og det skiller den fra de bevegelige helligdagene i påsken, som flytter seg med månen. Julehøytidens datoer ligger derimot spikret: julaften 24., første juledag 25. og andre juledag 26. desember.

Selv om datoen står fast, vandrer ukedagen gjennom uka fra år til år. Tabellen viser hvilken dag andre juledag lander på:

Ukedagen avgjør hvor mye fri dagen egentlig gir. I 2026 lander andre juledag på en lørdag, og i 2027 og 2032 på en søndag. Da faller den røde dagen sammen med helgen og gir ingen ekstra fridag. Vil du se hvordan de øvrige fridagene ligger, finner du dem i oversikten over røde dager i 2027, og de bevegelige datoene i bevegelige helligdager.

Hvem var Stefanus?

Det kirkelige navnet på dagen er Stefanusdagen. Stefanus var etter Apostlenes gjerninger en av de første diakonene i menigheten i Jerusalem, satt til å dele ut mat til de fattige. Han ble anklaget for gudsbespottelse og dømt til døden ved steining omkring år 35. Dermed ble han kirkens første martyr, og maleriet av ham viser gjerne steiner rundt skikkelsen.

Fra slutten av 300-tallet har 26. desember vært den faste minnedagen hans. At martyrdagen ligger rett etter selve julefeiringen, er villet: der første juledag feirer Jesu fødsel, minnes andre juledag den første som ga livet for troen. Bibeltekstene som tradisjonelt hører til dagen, handler om Stefanus og om forfølgelse.

For de fleste nordmenn er 26. desember likevel en rolig fridag mer enn en kirkedag. Mange bruker den til å ta imot besøk, spise opp julematen eller reise videre til slekt før romjulen setter inn.

Er andre juledag en rød dag?

Ja. Andre juledag står oppført i helligdagsloven § 2 som «annen juledag (26. desember)». Den er dermed en fullverdig helligdag med helligdagsfred, ikke bare en fridag av gammel vane. Sammen med første juledag utgjør den de to røde julidagene som fører videre den lange rekken av kristne helligdager i norsk lov.

Loven bestemmer også at faste utsalgssteder skal holde stengt på helligdager. Unntakene i § 5 er de vanlige: butikker som i hovedsak selger kiosk- eller dagligvarer med et samlet salgsareal under 100 kvadratmeter kan holde åpent, og bensinstasjoner under 150 kvadratmeter likeså. Store dagligvarebutikker og kjøpesentre holder stengt, og Vinmonopolet må holde stengt fordi alkoholloven forbyr salg fra polet på søn- og helligdager.

Andre juledag er ingen offisiell flaggdag. Flaggdagene er egne datoer fastsatt ved forskrift, og 26. desember står ikke på den listen, selv om mange lar juleflagget henge også denne dagen. Skillet mellom røde dager og flaggdager ser du i oversikten over helligdager og flaggdager.

Å «ri staffan» og primstaven

Før dagen ble en stille fridag, var den full av liv på gårdene. En gammel norsk skikk var å «ri staffan»: tidlig om morgenen 2. juledag kappred unge menn til åpne vannkilder for å vanne hestene. Stefanus ble regnet som hestenes vernehelgen, og ritt og hesteskeid hørte derfor til nettopp denne dagen.

Skikken satte likevel ikke dype spor i den norske folkekalenderen. Stefanus var ikke blant de mest dyrkede helgenene her, og dagen er avmerket på bare én av tjue kjente primstaver, da med et kors som tegn og ikke et hestemotiv. I Sunnfjord fantes en værregel knyttet til dagen: så man sola 26. desember, ville fjellbonden få moden avling året etter.

Da julen hadde en tredje dag

Andre juledag er en rest av en lengre høytid. Fram til festdagsreduksjonen i 1770 hadde Norge også en tredje juledag, 27. desember, som var kirkelig helligdag på lik linje med de to første. Den var viet evangelisten Johannes, og prekenteksten var hentet fra Johannesevangeliet.

Reformen på 1700-tallet kuttet en rekke slike ekstradager for å få folk raskere tilbake i arbeid. Tredje juledag forsvant likevel ikke over natten. Mange steder ble den holdt i hevd som en «prikkedag», en halvhelligdag der tjenestefolket fikk fri selv om dagen ikke lenger var offisiell. Det samme skjedde med tredje påskedag og tredje pinsedag.

I dag er 27. desember første dag i romjulen, den vanlige virkedagsstripen mellom jul og nyttår. Grensen fra reformen har holdt seg: helligdagsloven fører fortsatt opp begge juledagene, men ingen tredje. Julens røde dager stopper ved 26. desember, og livet går tilbake til normalen dagen etter, helt fram til nyttårsaften.

Ofte stilte spørsmål

Er andre juledag alltid 26. desember? Ja. Datoen er fast og flytter seg ikke, i motsetning til de bevegelige helligdagene i påsken. Bare ukedagen skifter fra år til år.

Er butikkene åpne andre juledag? Store dagligvarebutikker og kjøpesentre holder stengt fordi dagen er en helligdag. Små nærbutikker under 100 kvadratmeter og mindre bensinstasjoner kan holde åpent. Vinmonopolet er stengt.

Hvorfor heter det Stefanusdagen? Dagen er oppkalt etter Stefanus, som etter kristen tradisjon var kirkens første martyr og ble steinet i hjel omkring år 35.

Har vi fri både første og andre juledag? Ja. Begge dagene står oppført som helligdager i helligdagsloven § 2, slik at julen har to røde dager på rad.

Hva er forskjellen på andre juledag og romjul? Andre juledag, 26. desember, er en rød helligdag. Romjulen begynner dagen etter, 27. desember, og består av vanlige virkedager fram til nyttårsaften.

Hovedpunkter

• Andre juledag er alltid 26. desember, dagen etter første juledag, med fast dato og skiftende ukedag.
• Dagen er en rød dag oppført i helligdagsloven § 2, med butikkstenging, stengt vinmonopol og helligdagsfred.
• Det kirkelige navnet er Stefanusdagen, etter Stefanus, den første kristne martyren.
• Den gamle skikken «å ri staffan» knyttet dagen til hester og vann, men satte få spor på primstaven.
• Norge hadde også en tredje juledag, 27. desember, fram til festdagsreduksjonen i 1770.
• Vil du ha alle høytids- og merkedager samlet? Norsk Kalender viser hele året med røde dager og merkedager.