Bots- og bededag: når er den, og er det en fridag?

Bots- og bededag faller på den siste søndagen i oktober, og i 2026 er det 25. oktober. Dagen er en kirkelig botsdag i Den norske kirke, viet ettertanke, syndsbekjennelse og bønn. Når er bots- og bededag ellers verdt å merke seg? Den er ikke en egen helligdag lenger: siden søndagen uansett er fridag, gir dagen verken ekstra arbeidsfri eller flaggheising.

Hva er bots- og bededag?

Bots- og bededag, som offisielt heter bots- og bønnedag, er en dag for ettertanke i Den norske kirke. Kirken kaller den «en dag for ettertanke» der menigheten samles for å gjøre bot og for å be. Tekstene og bønnene for dagen retter oppmerksomheten mot anger og mot bønn for verden, og noen steder praktiseres allment skriftemål, altså en felles syndsbekjennelse i gudstjenesten.

Selve navnet forklarer innholdet. Bot står for anger og oppgjør med det som er gått galt, mens bønn er henvendelsen til Gud. Der de fleste merkedagene i oktober og november handler om å minnes eller å feire, er dette en dag der kirken ber folk stanse opp. Den ligger med vilje like før allehelgen, når mange uansett tenker på dem de har mistet.

Når er bots- og bededag?

Regelen er kort: bots- og bededag er den siste søndagen i oktober, som samtidig er søndagen før allehelgensdag. Ved lov 22. desember 1950 ble dagen lagt til søndag før allehelgensdag, og siden har den fulgt den plasseringen. At botsdagen ligger på en søndag, er ifølge kirken en særnorsk ordning.

Fordi datoen er bundet til en ukedag og ikke til et fast tall, vandrer den mellom 25. og 31. oktober. Denne tabellen viser bots- og bededag og den påfølgende allehelgensdagen de neste årene:

De to dagene henger sammen: allehelgensdagen er den første søndagen i november, og bots- og bededagen kommer søndagen før. Vil du se hele rekken av kirkelige og offentlige merkedager, finner du den på oversikten over helligdager.

Fra Store bededag til søndag i oktober

Botsdagen har røtter i reformasjonstiden og har flyttet på seg flere ganger. Store norske leksikon fører de norske bots- og bønnedagene tilbake til 1500- og 1600-tallet, med tre sammenhengende bønnedager påbudt i hele riket 1.–3. desember 1551 og ukentlige bønnedager innført under Christian IV på 1600-tallet. De mange dagene ble etter hvert tyngende å holde.

I 1686 samlet en kongelig forordning de eldre bønnedagene til én felles Store bededag, lagt til den fjerde fredagen etter påske. Det var en fast botsdag midt i vårhalvåret. På en slik dag var det faste og gudstjenesteplikt, og handel og skjenking lå nede.

Rundt 1915 ble den norske botsdagen flyttet fra våren til høsten, til fredagen før allehelgenssøndag. Det siste steget kom i 1950. Da ble dagen lagt til søndagen før allehelgensdag og fikk navnet bots- og bønnedag, og samtidig mistet den statusen som egen helligdag med arbeidsfri. Fra å være en fast fredag ble botsdagen dermed en søndag, plassert like foran den helgen som allerede rommet allehelgen.

Er bots- og bededag en rød dag?

Nei, ikke i den forstand at den gir fri fra jobb. Søndagen er riktignok en helligdag i seg selv: helligdagsloven § 2 regner «vanlige søndager» først i listen over helligdager. Men bots- og bededag står ikke oppført som egen helligdag i loven, slik første juledag, Kristi himmelfartsdag og de øvrige navngitte dagene gjør.

Dagen gir derfor ingen ekstra arbeidsfri utover den søndagen den ligger på, og den er heller ingen offisiell flaggdag. For de fleste er 25. oktober 2026 en helt vanlig søndag i kalenderen. Skillet er lett å bomme på, fordi dagen hører hjemme i kirkeåret og har et høytidelig navn. Vil du vite hvilke dager det heises flagg på, finner du dem på oversikten over flaggdager.

Slik markeres dagen i dag

I kirken preges gudstjenesten av bot og bønn. Noen menigheter holder allment skriftemål med en felles syndsbekjennelse, mens andre nøyer seg med tekster og salmer som løfter fram ettertanke. Utenfor kirken merkes dagen lite, og den har verken egne mattradisjoner eller folkelige skikker slik enkelte andre høstdager har.

Plasseringen gjør likevel dagen praktisk å huske. Den er søndagen før allehelgensdag, så den innleder den helgen da mange tenner lys på gravene. I 2026 faller den i tillegg sammen med et annet fast klokkeslett i kalenderen: natt til søndag 25. oktober stilles klokka tilbake, fordi sommertiden slutter samme helg. Den siste søndagen i oktober bærer altså to markeringer på én gang.

Ofte stilte spørsmål

Når er bots- og bededag i 2027?

Søndag 31. oktober 2027. Dagen følger den siste søndagen i oktober hvert år, så datoen skifter mellom 25. og 31. oktober.

Er bots- og bededag en fridag?

Utover søndagen er den ingen fridag. Dagen står ikke i helligdagsloven som egen helligdag og gir ingen ekstra arbeidsfri, og den er ingen flaggdag.

Hvorfor ligger bots- og bededag på en søndag?

Fordi loven av 22. desember 1950 la den til søndagen før allehelgensdag. Kirken omtaler denne søndagsplasseringen som en særnorsk ordning.

Hva er forskjellen på bots- og bededag og Store bededag?

Store bededag var den eldre botsdagen fra 1686, lagt til den fjerde fredagen etter påske. I 1950 ble den norske botsdagen flyttet til søndagen før allehelgensdag og fikk navnet bots- og bønnedag.

Hva betyr bot og bønn?

Bot står for anger og oppgjør, altså å vende om fra det som er galt. Bønn er henvendelsen til Gud. Sammen gir de dagen navnet bots- og bønnedag.

Er bots- og bededag det samme som allehelgensdag?

Nei. Bots- og bededag er søndagen før, viet bot og bønn, mens allehelgensdag er den første søndagen i november og handler om å minnes de døde. De to søndagene følger etter hverandre, men markerer hver sin ting.

Hovedpunkter

• Bots- og bededag er den siste søndagen i oktober, og i 2026 lander den 25. oktober.
• Søndagsplasseringen ble bestemt ved lov 22. desember 1950 og kalles av kirken en særnorsk ordning.
• Dagen står ikke i helligdagsloven som egen helligdag og gir ingen ekstra fri utover søndagen.
• Kirkelig er dagen viet bot, bønn og ettertanke, med felles syndsbekjennelse noen steder.
• Den er søndagen før allehelgensdag, og i 2026 faller den sammen med at sommertiden slutter.

Vil du planlegge høsten med botsdagen, allehelgen og resten av merkedagene på plass? Norsk Kalender samler kirkeår, helligdager og flaggdager i én oversikt.