Hva er et døgn? Timer, midnatt og stjernedøgn forklart

Hva er et døgn, og hvor mange timer er det i ett? Et døgn er tiden fra én midnatt til den neste, i praksis 24 timer, altså 1440 minutter eller 86 400 sekunder. Ordet dekker natt og dag under ett, mens dag ofte bare sikter til den lyse delen. I astronomien betyr det samme ordet én omdreining av Jorda, og da avhenger lengden av hva du måler omdreiningen mot. Under ser du hvor mange timer et døgn har, når det begynner, og hvorfor den virkelige omdreiningen tar mindre enn 24 timer.

Hva er et døgn?

Store norske leksikon definerer et døgn som «tiden fra midnatt til neste midnatt», og på Jorda er det omtrent 24 timer langt. Norsk skiller altså mellom døgn og dag: døgnet er hele runden av lyse og mørke timer, mens dagen gjerne er den delen sola er oppe. Den forskjellen forsvinner på engelsk, som mangler et enkeltord for et helt døgn og må ty til «24 hours» eller «day and night».

Et kalenderdøgn er ifølge Wikipedia «et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00.00 og slutt 24.00». Grensen ved midnatt er en avtale, ikke en naturlov. Tidligere lot man døgnet begynne ved soloppgang eller solnedgang, men i et system bygd på klokkeslett er det midnatt som markerer at både et nytt døgn og en ny kalenderdag starter.

Midnatt inntreffer ikke samtidig over hele kloden. Grensen følger tidssonene, så når et nytt døgn begynner i Oslo, er klokka fortsatt kveld lenger vest. Døgnet er dermed et lokalt begrep, selv om lengden er den samme overalt: 24 timer, delt i 1440 minutter og 86 400 sekunder.

Soldøgn og stjernedøgn

De 24 timene vi lever etter, er et middelsoldøgn: gjennomsnittstiden det tar før sola står i samme retning igjen, for eksempel høyest i sør. Et sant soldøgn varierer litt gjennom året, og det lengste er ifølge Store norske leksikon rundt 52 sekunder lengre enn det korteste. Derfor bruker vi et jevnt gjennomsnitt på klokka.

Jordas faktiske omdreining er kortere. Måler du én runde mot en fjern stjerne i stedet for mot sola, tar den bare 23 timer, 56 minutter og 4 sekunder. Dette kalles et stjernedøgn.

Forskjellen på nesten fire minutter kommer av at Jorda samtidig går rundt sola. I løpet av ett døgn flytter den seg et stykke i banen, og etter én full omdreining må den vri seg litt ekstra før sola står i samme retning igjen. Følgen er at det går ett stjernedøgn mer enn antallet soldøgn i et år: rundt 366 stjernedøgn mot rundt 365 soldøgn.

De vel fire minuttene ser du også på nattehimmelen. En stjerne står opp knapt fire minutter tidligere for hver kveld, fordi stjernene følger det korte stjernedøgnet, mens klokka følger sola. På en måned blir forspranget et par timer, og på et halvt år er kveldshimmelen snudd, slik at stjernebildene om sommeren og vinteren ikke er de samme.

Hvor kommer ordet døgn fra?

Ordet er gammelt. Det kommer fra norrønt, og Store norske leksikon fører det tilbake til «samme rot som dag». Ordboka NAOB sporer formen til norrønt dǿgn og viser til den beslektede formen døger. I den eldre betydningen lå det noe overraskende: ifølge Wikipedia betød dœgr i norrønt og flere andre gamle språk bare 12 timer. Et helt døgn var da to slike bolker, en for natta og en for dagen.

Nettopp derfor er ordet nyttig i dag. Det navngir hele 24-timersrunden uten å blande den sammen med den lyse dagen, som varierer kraftig med årstid og breddegrad. Om vinteren krymper den lyse delen mot mørketiden i nord, mens midtsommernattens sol strekker den ut. Døgnet er like langt hele året uansett.

Døgnet i loven og hverdagen

Døgnet er ikke bare et astronomisk begrep, men også en juridisk måleenhet. Arbeidsmiljøloven bruker det til å regne hviletid. Etter § 10-8 første ledd skal en arbeidstaker «ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer», og etter andre ledd «en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager». Her regnes døgnet ofte fra arbeidsøktens start, ikke fra midnatt, så det samme ordet får et bevegelig startpunkt i lovteksten.

Kalenderdøgnet er heller ikke alltid nøyaktig 24 timer. To ganger i året endrer overgangen til og fra sommertid lengden: om våren blir ett døgn 23 timer, og om høsten 25 timer. På disse to dagene spriker klokkas døgn og det astronomiske soldøgnet med en time.

Ellers bygger hele dagsrytmen på døgnet. Morgen, dag, kveld og natt deler de 24 timene grovt i fire. Sju døgn utgjør en uke, og av døgn bygges også måneder og år. Ordet dukker opp overalt i praktisk måling: medisin doseres et bestemt antall ganger i døgnet, værmeldingen oppgir døgnets nedbør, og en butikk som holder åpent hele runden, kaller vi døgnåpen.

Vanlige misforståelser

«Jorda bruker 24 timer på én omdreining.» Ikke helt. Én runde om sin egen akse målt mot stjernene er et stjernedøgn på 23 timer, 56 minutter og 4 sekunder. De kjente 24 timene er soldøgnet, som i tillegg til selve omdreiningen rommer den lille ekstra vridningen Jordas gang rundt sola krever.

«Et døgn er alltid nøyaktig 86 400 sekunder.» Nesten. Fordi Jorda roterer litt ujevnt og gradvis saktere, legger man av og til inn et skuddsekund for å holde klokka i takt med sola. timeanddate.no opplyser at det er lagt til 27 skuddsekund siden ordningen startet i 1972, det siste 31. desember 2016, og at forskjellen mellom atomtid og UTC nå er 37 sekunder. Ordningen er på vei ut: Generalkonferansen for mål og vekt vedtok i 2022 en resolusjon om å avvikle skuddsekundet innen 2035.

«Døgn og dag er det samme.» Et døgn er 24 timer. Dag kan bety det samme, men sikter ofte bare til den lyse delen, som strekker seg fra noen få timer til hele døgnet avhengig av årstid og hvor langt nord du er.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange timer er et døgn? Et døgn er 24 timer, altså 1440 minutter eller 86 400 sekunder. Unntaket er de to dagene i året klokka stilles, da kalenderdøgnet blir 23 eller 25 timer.

Når begynner et døgn? I dagligtale og på klokka begynner døgnet ved midnatt, kl. 00.00, og slutter ved neste midnatt. I arbeidsmiljøloven regnes døgnet derimot ofte fra arbeidsøktens start.

Hva er forskjellen på soldøgn og stjernedøgn? Et middelsoldøgn er 24 timer, tiden til sola står i samme retning igjen. Et stjernedøgn er 23 timer, 56 minutter og 4 sekunder, Jordas omdreining målt mot en fjern stjerne. Forskjellen skyldes at Jorda samtidig går rundt sola.

Hvor mange døgn er det i et år? Det går rundt 365 soldøgn i et år, og 366 i et skuddår. Stjernedøgnene teller ett mer, fordi hvert av dem er kortere.

Hvorfor har norsk et eget ord for døgn? Ordet skiller 24-timersrunden fra den lyse dagen. Engelsk mangler et tilsvarende enkeltord og bruker uttrykk som «24 hours».

Hovedpunkter

• Et døgn er 24 timer, 1440 minutter eller 86 400 sekunder, og i dagligtale begynner det ved midnatt.
• Ordet dekker natt og dag under ett, mens dag ofte bare betyr den lyse delen av runden.
• Jordas virkelige omdreining, stjernedøgnet, er bare 23 timer, 56 minutter og 4 sekunder; de kjente 24 timene er soldøgnet.
• Det går ett stjernedøgn mer enn antallet soldøgn i året, fordi Jorda samtidig går rundt sola.
• Ordet kommer fra norrønt, der den beslektede formen dœgr opprinnelig betød bare 12 timer.
• I arbeidsmiljøloven regnes døgnet fra arbeidsøktens start og krever 11 timer sammenhengende hvile.

Vil du se hvilken ukedag en dato faller på og følge døgnene gjennom året? Norsk Kalender viser det automatisk, dag for dag.