Fastelavn 2027: dato, de tre dagene og hvorfor den flytter seg

Fastelavnssøndag faller 7. februar 2027, og datoen flytter seg fra år til år fordi den henger sammen med påsken. Fastelavn er de tre festdagene rett før den 40 dager lange fasten, og navnet betyr rett og slett kvelden før fasten begynner. Under finner du når fastelavn er de neste årene, hva de tre dagene het og betydde, hvorfor bollene og riset hører til, og om noen av dagene gir fri fra jobb.

Hva er fastelavn?

Fastelavn er en merkedag i februar–mars som markerer starten på fastetiden før påske. Ordet kom inn i norsk fra middelnedertysk vastel-avent, «aftenen før fasten». Opprinnelig var det navnet på kvelden før askeonsdag, den dagen som innleder fasten, men etter hvert ble fastelavn en samlebetegnelse på tre festdager: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

Poenget med festen ligger i det som kom etterpå. I den katolske middelalderen var fasten en streng periode uten kjøtt og fett, og dagene før var siste sjanse til å spise seg mett på nettopp det. Selve fastetiden begynner med askeonsdag og varer i 40 dager fram til påske, et tall som viser tilbake til de 40 døgnene Jesus ifølge Matteusevangeliet fastet i ørkenen. Søndagene regnes ikke som fastedager, og derfor faller askeonsdag 46 kalenderdager før første påskedag selv om fasten kirkelig sett er 40 dager lang.

Når er fastelavn?

Fastelavnssøndag ligger alltid sju uker, altså 49 dager, før første påskedag. Siden påsken selv beveger seg med månefasene, faller fastelavnssøndag et sted mellom 1. februar og 7. mars. Tabellen viser fastelavnssøndag og de to påfølgende dagene fram til 2033, regnet ut fra påskedatoen hvert år.

Spennet på over en måned kommer fra påsken alene. Vil du regne selv, teller du sju søndager bakover fra første påskedag. Reglene bak selve påskedatoen har vi tatt for oss i posten om bevegelige helligdager. Fastelavn og resten av årets merkedager finner du i Norsk Kalender.

De tre fastelavnsdagene

Fastelavn var opprinnelig en periode på tre festdager som innledet fasten, og hver dag hadde sin egen rolle i matskikkene.

Fastelavnssøndag er den store dagen, søndagen da fastelavnsbollene settes fram. Blåmandag kommer dagen etter. Navnet skriver seg fra at den liturgiske fargen denne mandagen var blå i den katolske kirken, og altrene ble dekket med et blått klede. Uttrykket «å holde blåmandag» henger igjen fra en gammel skikk der håndverkssvenner hadde fri om mandagen. Feitetirsdag, også skrevet fetetirsdag, er den siste dagen før askeonsdag, og navnet sier hva det gikk i: fett og kjøtt, en mettende avslutning før den magre tiden. Dagen etter, askeonsdag, starter fasten for alvor.

Fra karneval til norsk fastelavn

Fastelavnen har samme rot som karnevalene lenger sør i Europa. Karneval betyr «tiden før fasten», og skal komme fra det latinske carne vale, «farvel kjøtt», altså det samme oppgjøret med kjøttgryta før fasten. Der de søreuropeiske byene bygde ut store folkefester, ble utslagene mindre her hjemme. I Norge begrenset festlighetene rundt fastelavn seg stort sett til de største byene, og da særlig Bergen.

Da fasten ble avskaffet som kirkelig påbud ved reformasjonen, mistet dagene sin religiøse begrunnelse, men skikkene levde videre som en vanlig vinterfest. I dag er fastelavn først og fremst en barnefest med utkledning, boller og ris, uten det matforbudet som en gang ga dagene mening.

Fastelavnsboller og fastelavnsris

To ting kjenner de fleste fastelavn på. Den første er fastelavnsbollen, en hvetebolle fylt med krem og syltetøy og toppet med melis, servert på fastelavnssøndag. I nyere år har konditorene bygd den om til alt fra vaniljekrem og bringebær til marsipanlokk, men grunnformen er den samme runde hvetebollen.

Den andre er fastelavnsriset, de pyntede bjørkegreinene med fjær i sterke farger. Norske Kvinners Sanitetsforening innførte fastelavnsriset til Norge i 1946, og har solgt det til inntekt for veldedige formål siden. Salget går i dag til forskning på kvinnehelse, og hver februar binder sanitetskvinner landet rundt greinene med fjær før fastelavnssøndag. Opprinnelig var riset et fruktbarhetstegn knyttet til våren, og det er den lekne varianten, et forsiktig ris på ryggen om morgenen, som har overlevd.

Er fastelavn en fridag?

Nei. Helligdagsloven § 2 lister opp hvilke dager som er offisielle helge- og høytidsdager, og verken fastelavn, feitetirsdag eller askeonsdag står på listen. De er vanlige arbeidsdager.

Det finnes ett unntak, men det handler ikke om fastelavn som sådan. Fastelavnssøndag er rød i kalenderen fordi den er en søndag, og alle søndager er helligdager etter samme paragraf. Det er ukedagen, ikke fastelavnen, som gir fri. Vil du vite hvilke dager i året som er lovfestede fridager, har vi samlet dem på siden med norske helligdager.

Ofte stilte spørsmål

Når er fastelavn i 2027? Fastelavnssøndag er 7. februar 2027, blåmandag 8. februar og feitetirsdag 9. februar. Askeonsdag og fasten begynner 10. februar.

Hvorfor flytter fastelavn på seg? Fordi datoen er bundet til påsken. Fastelavnssøndag ligger 49 dager før første påskedag, og siden påsken beregnes etter månefasene, varierer også fastelavn med noen uker fra år til år. Bakgrunnen for påskeregelen står i posten om den gregorianske kalenderen.

Hva er forskjellen på fastelavn og karneval? Det er to navn på samme sak. Begge betegner festen før fasten, men karneval er den søreuropeiske varianten med store opptog, mens fastelavn er den norske formen med boller og ris.

Hva er feitetirsdag? Det er den siste dagen før askeonsdag, tirsdagen da man spiste seg mett på fett og kjøtt før fasten. Den kalles også fetetirsdag.

Er butikkene stengt på fastelavn? Nei. Fastelavnssøndag er en vanlig søndag med søndagsåpne butikker der de finnes, og de to andre dagene er helt ordinære hverdager.

Hovedpunkter

• Fastelavnssøndag faller 7. februar 2027 og ligger alltid 49 dager, sju uker, før første påskedag.
• Fastelavn er tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag, rett før askeonsdag innleder den 40 dager lange fasten.
• Datoen kan lande når som helst mellom 1. februar og 7. mars, avhengig av når påsken er.
• Ordet kommer fra middelnedertysk og betyr «aftenen før fasten».
• Ingen av fastelavnsdagene er lovfestet fridag; fastelavnssøndag er rød bare fordi den er en søndag.
• Fastelavnsbollen og det pyntede riset er dagens mest synlige skikker, og riset har Sanitetsforeningen solgt til inntekt for kvinnehelse siden 1946.