FN-dagen 24. oktober: dato, historie og flaggregler

FN-dagen markeres 24. oktober, samme dato som FN-pakten trådte i kraft i 1945 og De forente nasjoner ble en realitet. Dagen er ikke en offentlig fridag i Norge, og 24. oktober står heller ikke på den offisielle listen over flaggdager. Likevel heiser mange skoler FN-flagget denne dagen. Hvorfor falt valget på nettopp 24. oktober, hva er statusen til dagen i den norske kalenderen, og hvilken plass har Norge hatt i FNs historie? Under følger datoene fram til 2032, reglene og bakgrunnen.

Hva er FN-dagen?

FN-dagen er en årlig markering av dagen «da FN-pakten trådte i kraft og organisasjonen FN ble til, 24. oktober 1945», skriver Store norske leksikon. Pakten var undertegnet i San Francisco 26. juni samme år, men den fikk først rettsvirkning da blant andre de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet hadde ratifisert den utpå høsten.

Ved utgangen av 1945 hadde 51 land undertegnet FN-pakten, Norge blant dem. Siden har organisasjonen vokst til 193 medlemsland. Formålet med selve dagen er å rette oppmerksomheten mot FNs mål og arbeid, fra fredsbevaring og menneskerettigheter til utviklingssamarbeid og internasjonal rett.

Hvorfor akkurat 24. oktober?

Datoen er ikke tilfeldig. Den er selve fødselsdatoen til organisasjonen: 24. oktober 1945 var dagen FN-pakten formelt begynte å gjelde. FNs hovedforsamling vedtok i 1948 at dagen skulle markeres hvert år, og grunnlaget er resolusjon 168 fra 31. oktober 1947. Markeringen har vært gjennomført siden 1948.

I 1971 gikk hovedforsamlingen et skritt lenger og anbefalte at medlemslandene skulle gjøre 24. oktober til en offentlig fridag. Den anbefalingen er ikke fulgt opp i Norge, og det er hovedgrunnen til at dagen har en litt tvetydig status: en tydelig internasjonal merkedag, men uten noen plass i det norske fri- og helligdagssystemet.

Er FN-dagen fridag eller flaggdag i Norge?

Kort svar på begge spørsmål: nei. «I Norge er FN-dagen ikke fridag, men mange skoler og barnehager markerer FN-dagen», slår Store norske leksikon fast. 24. oktober er en vanlig arbeidsdag, og datoen står ikke blant de lovfestede helligdagene i helligdagsloven. Butikker, kontorer og offentlige etater holder åpent som ellers.

Dagen er heller ikke en offisiell flaggdag. Forskriften om bruk av statsflagget og handelsflagget lister opp de faste dagene det skal flagges fra offentlige bygg, og 24. oktober er ikke en av dem. Oversikten over de offisielle flaggdagene begynner med 1. januar (nyttårsdag) og slutter med 1. juledag 25. desember, uten en egen FN-dag underveis.

At dagen mangler flaggstatus, betyr ikke at flagget må være nede. En privatperson er ikke bundet av de offisielle flaggdagene og kan flagge med det norske flagget når hen selv ønsker. Og på skoler og en del offentlige bygg er det blitt vanlig å heise FN-flagget nettopp 24. oktober, som en frivillig markering ved siden av det statlige flaggregelverket.

FN-dagen 2026–2032

Fordi 24. oktober er en fast dato, kan ukedagen regnes ut mange år fram. Tabellen viser hvilken ukedag FN-dagen faller på de neste årene.

I 2026 lander dagen på en lørdag, og i 2027 og 2032 på en søndag. De årene faller den utenom skoleuka, og skolemarkeringen legges gjerne til nærmeste hverdag i stedet. Den samme regnemåten ligger bak oversikten over røde dager i 2027: faste datoer vandrer gjennom ukedagene fra år til år.

Vil du ha oversikt over merkedager, flaggdager og helligdager gjennom hele året? I Norsk Kalender finner du datoene og ukedagene samlet på ett sted, klare til å planlegge etter.

Trygve Lie og Norges plass i FN

Norge har en spesiell rolle i FNs tidligste historie. I februar 1946 ble nordmannen Trygve Lie utnevnt til «den første generalsekretæren i De forente nasjoner», ifølge Store norske leksikon. Han satt i vervet til april 1953, og tok viktige grep for å utvikle stillingen slik at den «ikke bare ble en administrativ stilling, men også fikk politisk handlingsrom».

Norge var altså ikke bare ett av de 51 landene som grunnla organisasjonen ved utgangen av 1945. Landet leverte også den aller første lederen av sekretariatet, i en tid da hele institusjonen skulle bygges opp fra grunnen. Lie var utenriksminister for Arbeiderpartiet i Nygaardsvold-regjeringens eksil i London under andre verdenskrig, og steget fra en liten nasjon til toppvervet i verdensorganisasjonen ga FN-arbeidet en tidlig og varig plass i norsk offentlighet. Det er en del av forklaringen på at FN-dagen har fått et så tydelig fotfeste i norsk skole, selv uten offisiell fri- eller flaggstatus.

Slik markeres dagen i skolen

For barnehager og skoler er 24. oktober en av årets faste temadager. «Å heise FN-flagget. Elever på alle klassetrinn kan samles for å heise FN-flagget», foreslår FN-sambandet som en av aktivitetene. Mange skoler samler hele elevgruppa til en felles markering med appell fra elever og lærere, sang og et eget TV-program laget for dagen.

FN-flagget som heises, er lyseblått med et stilisert verdenskart sett fra Nordpolen, omkranset av to olivengrener som symbol på fred. Det ble vedtatt 7. desember 1946 og tatt i bruk 20. oktober 1947, noen få dager før FN-dagen det året. For mange norske barn er nettopp flaggheisingen og landene-temaet det første møtet med hva FN er.

Ofte stilte spørsmål

Når er FN-dagen? FN-dagen er 24. oktober hvert år. Datoen er fast og flytter seg ikke, i motsetning til bevegelige kirkelige høytider.

Er FN-dagen en offentlig fridag i Norge? Nei. Store norske leksikon skriver at FN-dagen ikke er fridag i Norge. 24. oktober er en vanlig arbeidsdag, og dagen står ikke i helligdagsloven.

Er FN-dagen en offisiell flaggdag? Nei. 24. oktober er ikke oppført i forskriften om bruk av statsflagget. Mange skoler og offentlige bygg heiser likevel FN-flagget frivillig denne dagen.

Hvorfor markeres FN-dagen nettopp 24. oktober? Fordi FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945. Hovedforsamlingen vedtok i 1948 at datoen skulle markeres årlig.

Hvem var FNs første generalsekretær? Det var nordmannen Trygve Lie, utnevnt i februar 1946. Han hadde vervet til april 1953.

Hovedpunkter

• FN-dagen markeres 24. oktober, dagen FN-pakten trådte i kraft i 1945; markeringen har vært gjennomført siden 1948.
• I Norge er dagen verken offentlig fridag eller offisiell flaggdag, og 24. oktober står ikke i forskriften om bruk av statsflagget.
• Skoler og offentlige bygg heiser ofte FN-flagget frivillig, selv om regelverket ikke krever det.
• Norge var ett av 51 grunnleggerland, og nordmannen Trygve Lie ble FNs første generalsekretær (1946–1953).
• Dagen faller på fast dato: lørdag i 2026 og søndag i 2027 og 2032, ellers på en hverdag fram til 2032.