Hvor mange dager er det i et år? 365, 366 og 253 arbeidsdager

Hvor mange dager er det i et år? Svaret er 365, og 366 når året er et skuddår. Men den som søker etter tallet, er som regel ute etter noe annet: hvor mange av dagene som skal jobbes, eller hvor mange som teller når en frist eller en ferieuke skal regnes ut. Norsk lov teller dagene på tre måter, og de tre metodene gir tre ulike tall for det samme året.

Kort oppsummert

Et normalår har 365 kalenderdager og et skuddår 366. Etter ferieloven er 304 av dagene i 2026 virkedager, fordi søndager og lovbestemte røde dager holdes utenfor mens lørdager teller med. Teller du bare mandag til fredag og trekker fra de røde dagene som lander på en hverdag, står du igjen med 253 arbeidsdager. Tallet svinger mellom 251 og 256 i årene fram til 2035.

Hva vi har regnet ut, og hvilke kilder tallene kommer fra

Tabellene under er regnet ut fra kalenderen selv, ikke hentet fra en enkelt nettside. Grunnlaget er tre lover. Lov om helligdager og helligdagsfred § 2 lister opp de ti kirkelige helligdagene i tillegg til vanlige søndager: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag samt første og andre juledag. Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager slår fast at de to maidagene «skal være jamstelt med søndager». Til sammen gir dette tolv røde dager. Ferieloven § 5 definerer virkedagene: «Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.»

De sju bevegelige dagene er beregnet fra påskedatoen for hvert enkelt år etter den gregorianske påskeregelen, som vi har gått gjennom i artikkelen om bevegelige helligdager. Ett grep er verdt å merke seg: når to røde dager treffer samme dato, telles dagen én gang. Det høres pedantisk ut, men det endrer resultatet for to av årene i tabellen.

Kalenderdager, virkedager og arbeidsdager er tre ulike tall

Ordene brukes om hverandre i dagligtale, men de betyr ikke det samme, og forskjellen har praktiske følger for frister og ferie.

At lørdag regnes som virkedag, er grunnen til at ferieloven gir «feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår» og ikke 20. Tjuefem virkedager tilsvarer fire uker og én dag, ikke fem arbeidsuker. Den som leser 25 dager som 25 arbeidsdager, regner seg fram til en uke mer ferie enn loven gir.

Arbeidsdager i Norge 2026–2035

Antall arbeidsdager varierer med to ting: hvor mange mandager til fredager året har, og hvor mange av de tolv røde dagene som lander på en av dem. Et normalår har 260 eller 261 ukedager, mens et skuddår ligger mellom 260 og 262.

Spennet er fem dager, fra 251 i det trangeste året til 256 i 2032. Ti er dessuten taket for hvor mange røde dager som kan treffe en hverdag, for første påskedag og første pinsedag er definert som søndager og kan aldri gi fri fra jobb. I 2029, 2030 og 2035 treffer alle de ti øvrige en hverdag, og det er derfor disse årene ligger på bunnen med 251.

Tallene lar seg etterprøve. Oversikten hos Fridagene kommer til de samme 253 arbeidsdagene for 2026 med samme framgangsmåte, og til 255 for 2027.

Når to røde dager faller på samme dato

I 2027 og 2032 er andre pinsedag og 17. mai én og samme mandag. Påsken faller tidlig begge årene, og siden andre pinsedag ligger 50 dager etter første påskedag, treffer den nasjonaldagen. Nettavisen omtaler 2027 som året med «det laveste antallet røde fridager som er mulig», altså seks stykker, og forklaringen er denne: to potensielle fridager blir til én.

Her ligger paradokset i tabellen. Færrest røde fridager betyr flest arbeidsdager, så 2027 og 2032 er de to årene med mest jobb i tiårsperioden. Kalendere som lister opp helligdagene ved navn, oppgir gjerne sju røde hverdager i 2027, mens året bare rommer seks slike datoer. Fordelingen gjennom året har vi satt opp i oversikten over røde dager 2027.

Månedene fordeler arbeidsdagene ujevnt

Månedslønnen er den samme hver måned, men antall arbeidsdager er det ikke. Tabellen viser fordelingen for de to nærmeste årene.

Mai 2026 er årets tynneste måned med 18 arbeidsdager, fordi første mai, Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag alle lander på en hverdag. Juli samme år har 23 og ingen røde dager i det hele tatt. Fem dagers forskjell mellom to måneder med identisk lønn er et argument for å legge ressurskrevende prosjekter til sommeren og ikke til mai.

Hvorfor året ikke er akkurat 365 dager

Jorden bruker ikke et helt antall døgn på én runde rundt solen. Store norske leksikon oppgir det tropiske året til 365,2422 døgn og det midlere gregorianske året til 365,2425 døgn. Differansen mellom kalenderen og solen er dermed omtrent 0,0003 døgn i året, rundt 26 sekunder, som først blir en hel dag etter mer enn tre tusen år.

Selve mekanismen er skuddårsregelen: en ekstra dag hvert fjerde år, men ikke i hundreår som ikke er delelige med 400. Det gir 97 skuddår per 400 år og et gjennomsnitt på nøyaktig 365,2425 dager. Regelen og de historiske unntakene har vi tatt for oss i artikkelen om skuddår.

Metode og forbehold

Tre forhold er verdt å presisere. Julaften og nyttårsaften står ikke i helligdagsloven § 2, og begge er derfor talt som arbeidsdager her. Julaften har likevel en mellomstatus: helligdagsloven § 5 pålegger faste utsalgssteder å stenge klokken 16 på jul-, påske- og pinseaften, og arbeidsmiljøloven § 10-10 krever arbeidsfri fra klokken 15 de samme dagene. Nyttårsaften har ingen tilsvarende regel og er en helt vanlig arbeidsdag etter loven.

Videre forutsetter arbeidsdagstellingen en arbeidsuke fra mandag til fredag. Turnus, skiftordninger og deltid følger andre mønstre, og for dem er virkedagstallet ofte det relevante. Til slutt gjelder tabellen hele landet likt, siden begge lovene er nasjonale og ikke gir rom for lokale røde dager.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange dager er det i et år?

365 dager i et normalår og 366 i et skuddår. Neste skuddår er 2028, og deretter kommer 2032.

Hvor mange arbeidsdager er det i 2026 og 2027?

253 i 2026 og 255 i 2027, regnet som mandag til fredag minus de røde dagene som faller på en hverdag.

Hva er forskjellen på virkedager og arbeidsdager?

Virkedager er et lovbegrep og omfatter lørdager, siden bare søndager og lovbestemte røde dager holdes utenfor. Arbeidsdager er den praktiske tellingen av mandag til fredag. I 2026 er forskjellen 51 dager.

Teller lørdag som virkedag?

Ja, etter ferieloven. Derfor tilsvarer 25 virkedager ferie fire uker og én dag, ikke fem uker.

Hvor mange røde dager har Norge?

Tolv, fordelt på ti helligdager i helligdagsloven og de to maidagene i loven fra 1947. To av dem er alltid søndager. En full oversikt med datoer finner du blant norske helligdager.

Hovedpunkter

• Et år har 365 kalenderdager, 366 i skuddår, men bare 251 til 256 arbeidsdager avhengig av hvor de røde dagene lander.
• Virkedager etter ferieloven inkluderer lørdag, og 2026 har 304 av dem mot 253 arbeidsdager.
• 2032 er tiårets romsligste arbeidsår med 256 arbeidsdager, mens 2029, 2030 og 2035 ligger på bunnen med 251.
• I 2027 og 2032 smelter andre pinsedag og 17. mai sammen til én mandag, og året får seks røde hverdager i stedet for sju.
• Mai 2026 har 18 arbeidsdager og juli 23, en forskjell på fem dager mellom to måneder med samme lønn.

Vil du se hvilke dager som er røde i din egen kalender? Norsk Kalender viser helligdager, ukenummer og fridager år for år, med nedtelling til hver enkelt dato.