Julebord: når er julebordsesongen, og hvor kommer skikken fra?

Et julebord er et festmåltid med tradisjonell julemat og rikelig drikke, som regel arrangert av en arbeidsplass, forening eller vennegjeng i ukene før jul. Når er julebordsesongen? Den samler seg om de to siste helgene i november og de to første i desember, og fredagene og lørdagene fylles først. Julebord er ingen offisiell fridag, men for mange er det årets store fest på jobben. Nedenfor finner du sesongen helg for helg, opprinnelsen bak skikken og hva som havner på selve bordet.

Hva er et julebord?

Ordet betyr to ting. I den eldste betydningen er et julebord bokstavelig talt bordet: Store norske leksikon skriver at «julebord er egentlig ethvert spisebord dekket med tradisjonell julemat og juledekorasjoner». Det var bordet man dekket til jul og lot stå pyntet gjennom høytiden.

I dag tenker de fleste på noe annet når de hører ordet. Julebordet er blitt selve arrangementet: en stående buffé med kalde og varme juleretter på hotell eller restaurant, eller festen bedriften holder for å runde av arbeidsåret. Det er denne moderne betydningen folk søker etter, og det er den artikkelen følger gjennom kalenderen.

Når er julebordsesongen?

Julebord har ingen fast dato, men et tydelig vindu i kalenderen. Wikipedia oppsummerer det slik: julebord «arrangeres i tida før jul i desember og tildels november». En gallupundersøkelse Kantar gjorde for NHO Reiseliv i 2024 tallfester tyngdepunktet: 61 prosent av dem som skulle på julebord la det til desember, mens 42 prosent hadde et julebord i november.

Innenfor disse to månedene klumper festene seg sammen. De mest ettertraktede kveldene er fredag og lørdag de to siste helgene i november og de to første i desember. Her er toppene år for år:

Fordi de fleste vil ha de samme kveldene, går de beste datoene tidlig. Populære lokaler begynner å fylles alt på forsommeren, og den som skal booke for en stor gruppe bør være ute i god tid. Legger du julebordet til en hverdag eller tidlig i november, er det både lettere å få plass og gjerne rimeligere.

En ting sesongen ikke gir, er fri. Julebord er ingen helligdag og ingen flaggdag, og ingen lov gir fri dagen derpå. Selve festen ligger som regel utenom arbeidstid, i randen av desember der advent og luciadagen allerede fyller kalenderen.

Fra middelaldersk skikk til bedriftsjulebord

Skikken med å dekke et rikt julebord er gammel. Wikipedia fører den tilbake til middelalderen, «da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg». På gårdene lot man også restene ligge igjen julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen. Bordet hadde en magisk mening: å sikre husholdet mat gjennom det kommende året.

Festen slik vi kjenner den er likevel yngre enn maten. Store norske leksikon er tydelig på at det er tvilsomt om dagens julebord er en ubrutt linje tilbake til det hedenske midtvinterblotet. Den norrøne jula, på norrønt jól, var en offerfeiring rundt midtvinter, og Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul 25. desember. Men veien derfra til firmaets julebord er ikke rett.

Restauranten er den egentlige oppfinneren. Rundt 1900 begynte hoteller og restauranter å tilby egne julemenyer under navnet julebord, og skikken spredte seg fra det urbane borgerskapet utover i landet. På 1960-tallet ble julebord et fast begrep for den stående buffeen med kalde og varme juleretter. Først etter dette vokste bedriftsjulebordet fram som den store fellesfesten på arbeidsplassen.

Hva står på julebordet?

Overfloden er selve poenget. Store norske leksikon beskriver julebordsfeiringen som preget av «en overflod av mat og alkoholholdig drikke», der svinekjøtt tradisjonelt sto i sentrum.

Det norske julebordet henter fra hele landets kjøkken. Ribbe og pinnekjøtt er de to store hovedrettene, den ene mest utbredt på Østlandet, den andre på Vestlandet. Ved siden av dem finner du julepølse, medisterkaker og juletorsk, og de mer krevende spesialitetene lutefisk og rakfisk. Mange runder av med riskrem eller annen juledessert. Utvalget varierer med landsdel og lokale, men mengden gjør det til et av årets tyngste måltider.

Julebord som høysesong

Når seks av ti nordmenn skal ut samme fire helgene, merkes det langt utenfor spisesalen. Wikipedia peker på at julebordstida er «høysesong for restaurantbransjen, drosjenæringen og fergerederiene». Kjøkken, taxier og transport går for fullt gjennom hele perioden.

NHO Reiseliv-tallene viser hvor festen holdes. I 2024 skulle 55 prosent på julebord på restaurant, mens 25 prosent feiret hjemme hos venner eller familie. Noen nøyer seg ikke med ett: 34 prosent skulle på ett julebord, mens 22 prosent hadde satt av kvelder til to eller tre. For den som vil holde oversikt over hvilke dager rundt jula som er røde, samler Norsk Kalender høytids- og merkedagene på ett sted, og hele lista finner du under helligdager.

Ofte stilte spørsmål

Når er julebord vanligvis? I november og desember, med tyngdepunkt på de to siste helgene i november og de to første i desember. Fredag og lørdag er de mest brukte kveldene, og de populære datoene fylles ofte alt på forsommeren.

Er julebord en fridag eller helligdag? Nei. Julebord er verken helligdag eller flaggdag, og ingen lov gir fri. Festen holdes som regel på kvelden, og du møter på jobb som vanlig dagen etter om ikke annet er avtalt.

Hvor kommer ordet julebord fra? Fra bordet selv. Opprinnelig var et julebord spisebordet dekket med julemat og pynt. Først senere ble ordet navnet på arrangementet, den stående julebuffeen, og deretter på bedriftsfesten.

Hvor mange nordmenn går på julebord? Rundt seks av ti, ifølge NHO Reiselivs gallup fra 2024. Av dem gikk drøyt halvparten på restaurant, og over én av fem skulle på flere enn ett julebord samme sesong.

Er bedriftsjulebordet en gammel tradisjon? Yngre enn mange tror. Restaurantjulebordet oppsto rundt 1900, buffeen fikk navnet på 1960-tallet, og julebordet på arbeidsplassen ble vanlig først etter det.

Hovedpunkter

• Julebordsesongen ligger i november og desember, med toppen på de to siste helgene i november og de to første i desember.
• Fredags- og lørdagsdatoene fylles tidlig, ofte alt på forsommeren, så booking for store grupper må skje i god tid.
• Ordet julebord betydde opprinnelig selve det pyntede spisebordet, ikke festen.
• Restaurantjulebordet oppsto rundt 1900 og bedriftsjulebordet etter 1960-tallet; det er ikke en ubrutt linje fra den norrøne midtvinterfeiringen.
• Julebord er ingen helligdag eller fridag, men rundt seks av ti nordmenn er med hvert år.