Advent: når begynner adventstiden, og hvorfor flytter datoen?

Adventstiden begynner på den fjerde søndagen før første juledag, og i 2026 er det 29. november. Datoen flytter seg fra år til år mellom 27. november og 3. desember, og selve adventstiden blir like ujevn: mellom 22 og 28 dager. Under finner du datoene for alle fire adventssøndagene fram til 2032, regelen som styrer dem, hva advent gjør med kirkeåret og hvorfor adventskalenderen nesten aldri starter samtidig som adventen.

Når er første søndag i advent?

Advent begynner alltid på en søndag, og den søndagen er den fjerde før første juledag. Regelen gjør at dagen aldri får en fast dato i almanakken. Store norske leksikon oppgir spennet slik: første søndag i advent kan falle mellom 27. november og 3. desember.

Tabellen under er regnet ut fra den samme regelen og stemmer med oversikten timeanddate fører for Norge. Siste kolonne viser hvor mange dager adventstiden varer, altså fra første adventssøndag til og med julaften.

Legg merke til 2028. Da faller fjerde søndag i advent på julaften, og adventstiden krymper til 22 dager, det korteste den kan bli. Vil du se nedtelling til første adventssøndag og resten av årets merkedager, finner du hele kalenderen her. De fire dagene har hver sin side hos oss: 1. søndag i advent, 2. søndag i advent, 3. søndag i advent og 4. søndag i advent.

Hvorfor flytter datoen seg?

Julen har to slags datoer. Første juledag ligger bom fast på 25. desember, mens advent er festet til en ukedag i forhold til julen, ikke til et tall i kalenderen. Siden 25. desember vandrer gjennom uken fra år til år, må adventssøndagene vandre med.

Utslaget er større enn mange regner med. Faller julaften selv på en søndag, som i 2028, blir den dagen fjerde adventssøndag, og hele adventstiden skyves bakover til 3. desember. Ligger julaften på en fredag, som i 2027, er nærmeste foregående søndag 19. desember, og da må adventen starte allerede 28. november. De fem dagenes forskjell i startdato gir fem færre kvelder til julebord, adventskonserter og julehandel.

Advent hører dermed hjemme i samme gruppe som påsken og pinsen, der datoen regnes ut i stedet for å slås opp. Vi har samlet regnestykkene bak dem i en egen gjennomgang av bevegelige helligdager.

Advent er kirkens nyttår

Ordet kommer fra latin. Den norske kirke forklarer advent som en forkortelse for Adventus Domini, «Herrens komme», og i Romerriket beskrev uttrykket at en betydningsfull person kom på besøk til en by, noe som krevde forberedelser.

Første søndag i advent åpner et nytt kirkeår, og kirken regner derfor sin nyttårsdag til slutten av november i stedet for 1. januar. Fargen på alterduk og prestestola skifter til fiolett, som er fargen for bot og selvransakelse. Strukturen er eldre enn den norske kirken selv: ifølge Store norske leksikon ble det på 1000-tallet bestemt at adventen skulle være begynnelsen på kirkeåret, og at den skulle bestå av fire søndager.

At lysene tennes ett etter ett gjennom de mørkeste ukene før vintersolverv, er ikke tilfeldig. Kirken beskriver selv adventstiden som en opptakt der lyset tiltar i styrke fram mot julen.

Er advent en rød dag eller en flaggdag?

Adventssøndagene er røde i kalenderen, men de er det bare fordi de er søndager. Lov om helligdager og helligdagsfred § 2 regner opp helligdagene: vanlige søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag. Advent står ikke på listen som egen kategori.

Praktisk betyr det at adventstiden ikke gir en eneste ekstra fridag. Butikkene holder stengt disse søndagene av samme grunn som andre søndager, fordi § 5 pålegger faste utsalgssteder å stenge på helligdager, med de vanlige unntakene for små dagligvarebutikker og bensinstasjoner. Hele oversikten over hvilke dager som gir fri, ligger under norske helligdager.

Flagget skal heller ikke opp. Flaggforskriften § 4 regner opp de offisielle flaggdagene, 13 faste datoer pluss tre bevegelige, og i desember står bare første juledag på listen. Ingen adventssøndag er med. Hele oversikten har vi gått gjennom i artikkelen om flaggdager. Kommunale julegrantenninger og julegateåpninger legges gjerne til adventshelgen, men de er lokale arrangementer uten status i flaggreglene.

Adventskalenderen følger ikke adventstiden

Her ligger en av de vanligste misforståelsene. Store norske leksikon definerer adventskalenderen som en kalender med 24 luker, fra 1. desember til julaften. Adventstiden begynner derimot på en søndag som flytter seg. De to faller sjelden sammen.

I 2026 starter adventen 29. november, altså to dager før luke 1. I 2028 er det motsatt: adventen begynner 3. desember, når kalenderen alt har tre åpne luker. Bare i år der første adventssøndag lander på 1. desember, som i 2030, står de to i takt.

Kalenderen er en yngre skikk enn selve adventen. Den moderne varianten med luker som kan åpnes ble laget av den tyske bokhandleren Gerhart Lang i 1903, og den første norske adventskalenderen ble utgitt av Norsk Speiderpikeforbund i 1947. NRK sendte sin første julekalenderserie, Jul i Skomakergata, i 1979. Snøfall fra 2016 samlet nær én million seere per episode og er den mest sette julekalenderen på norsk fjernsyn.

Lys i staken, krans på døra

Adventsstaken med fire lys og adventskransen av grønt har samme opphav. Ideen tilskrives Johann Hinrich Wichern, og skikken oppstod i Tyskland i 1830-årene, der de gamle julesymbolene, eviggrønne planter og lys, ble satt sammen til en ring. Ett nytt lys tennes for hver søndag, slik at alle fire brenner den siste uken før jul.

I norske hjem er skikkene ferskere enn opphavet skulle tilsi. Norsk Folkemuseum plasserer adventsstjernen i vinduet, kransen på døra og lyset i staken som noe som ble vanlig særlig i årene etter andre verdenskrig. Museet peker også på at lokalsamfunn fram til 1980-tallet markerte første søndag i advent med å tenne julelysene og julegranene i sentrum.

Til lystenningen hører en sang de fleste norske barnehagebarn kan. Tenn lys! har tekst av Eyvind Skeie og melodi av Sigvald Tveit, og ble skrevet for NRK-serien Portveien 2, som gikk som julekalender i 1987. Sangen er bygget slik at ett vers legges til for hvert lys, så første vers hører til første søndag i advent.

Ofte stilte spørsmål

Når er første søndag i advent i 2026?

Søndag 29. november 2026. Året etter er den 28. november, og i 2028 så sent som 3. desember.

Hvilke datoer kan første advent falle på?

Mellom 27. november og 3. desember. Dagen er den fjerde søndagen før første juledag, så den følger ukedagen 25. desember lander på.

Hvor lenge varer adventstiden?

Fra 22 til 28 dager, avhengig av startdatoen. I 2026 blir det 26 dager, i 2028 bare 22.

Er adventssøndagene røde dager?

Ja, men bare fordi de er søndager. Helligdagsloven § 2 lister ikke advent som egen helligdag, og adventstiden gir ingen ekstra fridager utover søndagene.

Er første søndag i advent en flaggdag?

Nei. Flaggforskriften § 4 lister 13 faste flaggdager og tre bevegelige, og første juledag 25. desember er den eneste av dem i desember.

Starter adventskalenderen samtidig som adventen?

Sjelden. Adventskalenderen går fast fra 1. til 24. desember, mens adventen begynner på en søndag som flytter seg mellom 27. november og 3. desember.

Hovedpunkter

• Første søndag i advent er den fjerde søndagen før første juledag. I 2026 faller den 29. november, i 2027 på 28. november og i 2028 på 3. desember.
• Datoen flytter seg mellom 27. november og 3. desember fordi dagen er bundet til en ukedag i forhold til julen, ikke til et tall i kalenderen.
• Adventstiden varer fra 22 til 28 dager. Den korteste varianten inntreffer når juledag lander på en mandag, som i 2028, der fjerde adventssøndag og julaften er samme dag.
• Kirkeåret begynner denne søndagen, med fiolett som liturgisk farge, og strukturen med fire søndager ble fastsatt på 1000-tallet.
• Advent gir verken ekstra fridager eller flaggdager. Adventssøndagene er røde utelukkende i kraft av å være søndager etter helligdagsloven § 2.
• Adventskalenderens 24 luker følger datoene 1. til 24. desember og treffer bare unntaksvis samme startdag som adventstiden.