2. søndag i advent

Opprinnelse og navn

Adventstidens andre søndag har røtter i urkirkens fireukers forberedelsestid før jul. I latinsk tradisjon bærer dagen navnet 'Populus Sion' — Sions folk — etter introitusverset hentet fra Jesaja 30 (særlig vers 19 og 30). Dagens evangelium i Den norske kirke i tekstrekke II er Lukas 21,25–36, om endetidens tegn og Menneskesønnens komme. Adventstidens to fokus — Kristi første komme i Betlehem og hans gjenkomst ved tidens ende — møtes derfor særlig tydelig på 2. søndag i advent: fiolett liturgisk farge, og en eskatologisk tone som ennå ikke er erstattet av julens nærhet.

Historie

Adventssøndagene som rituell sekvens ble fastlagt i Norge i det 12. århundre, da den romerske kirkeordningen var fullt innført, og overlevde reformasjonen 1537 uten endringer i ukestrukturen. Adventskransen med fire lys spredte seg i Norge fra 1930-tallet, og praksisen med å tenne ett lys per søndag ble etablert som hjemmeandakt i pietistisk og lavkirkelig tradisjon. Andre vers av 'Tenn lys!' (Eyvind Skeie og Sigvald Tveit, 1987) handler om fredens lys og synges på denne søndagen i barnehager og skoleavslutninger over hele landet.

Tradisjoner og feiring

Andre lys tennes i adventskransen — fredens lys i 'Tenn lys!'-tradisjonen. Mange husholdninger sender julekortene denne uken, og julebakingen er typisk i full sving: pepperkaker, krumkaker, sirupssnipper og berlinerkrans hører til de syv slagene som tradisjonen krever. Bedriftenes julebord avholdes ofte i adventskransens andre uke. Julemarkeder i byer og bygder er åpne — Spikersuppa i Oslo, Bryggen i Bergen, Frosta utenfor Trondheim — og gløgg, risengrynsgrøt og pepperkaker er typiske kafé-tilbud i adventshelgene.

Når faller dagen

2. søndag i advent faller alltid mellom 4. og 10. desember — én uke etter 1. søndag i advent og dermed tre søndager før juledag. Dagen er bevegelig: ukedagen er fast (søndag), datoen varierer årlig.

Relaterte dager

• 1. søndag i advent
• 3. søndag i advent
• 4. søndag i advent
• Luciadagen
• Julaften