Luciadagen

Opprinnelse og navn

Luciadagen viser tilbake til Sankta Lucia av Syrakus (omkring 283–304), en kristen martyr som ble drept under romerske keiser Diokletians forfølgelser. Etter legenden bar Lucia mat til kristne som skjulte seg i katakombene, og hun bar lys på hodet for å ha hendene fri. Navnet Lucia kommer av latin lux, 'lys'. Datoen 13. desember falt før den gregorianske kalenderreformen i 1582 nær året vintersolverv, da dagen er kortest — derav assosiasjonen med lyset som bryter mørket. I norrøn tradisjon var den lange Lucia-natten regnet som farlig: troll og overnaturlige vesener kunne herje om man tok seg ut etter solnedgang.

Historie

Lucia-tradisjonen i Norge fikk fotfeste fra 1950-tallet, og spredte seg gjennom skoler, barnehager og menighetsliv. Praksisen med en hvitkledd Lucia med lyskrans og en krets av stjernegutter og terner bak henne — alle med stearinlys — ble fast praksis først etter andre verdenskrig. Norske aviser har siden 1950-tallet kåret 'Norges Lucia' i ulike formater, og lokale Lucia-tog i kirker og institusjoner er en fast del av julens forberedelser. Luciadagen er ikke offentlig flaggdag, helligdag eller fridag, men markeringen er allmennt anerkjent som del av norsk julekultur.

Tradisjoner og feiring

Luciatoget vandrer gjennom barnehagen, skolen eller kirken til lyden av luciasangen — den norske teksten 'Svart senker natten seg' eller en lokal variant av italiensk-melodien. Lucia bærer lyskrans på hodet, terner og stjernegutter har stearinlys i hendene, og prosesjonen synger seg fram gjennom korridoren. Lussekatter — saffranbakte boller med rosin og typisk S-form — serveres til kaffe eller varm sjokolade etter toget, og er ofte julens første dypbakte godterier i hjemmene. Sykehus, sykehjem og eldrehjem får besøk av barnehagebarnas Lucia-tog som synger for beboerne. Mange menigheter har Lucia-gudstjeneste samme uke.

Når faller dagen

Luciadagen markeres alltid 13. desember. Datoen er fast og forskyves ikke til ukedag — ukedagen varierer årlig. Før den gregorianske kalenderreformen i 1582 falt datoen nær vintersolverv (årets korteste dag), og dagen ble derfor regnet som lysets fest da mørket er på sitt mørkeste.

Relaterte dager

• 3. søndag i advent
• 4. søndag i advent
• Julaften
• 1. juledag