1. juledag

Opprinnelse og navn

Ordet jul kommer av norrønt jól, som opprinnelig betegnet en før-kristen vintermørkefest knyttet til solverv og blot. Den kristne julefesten 25. desember ble etablert i Romerkirken på 300-tallet — paven Liberius bekreftet datoen som høytidsdag rundt år 354. Da Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kristnet Norge i tiden mellom år 995 og 1030, ble den norrøne jólfesten flyttet til 25. desember og fikk navnet kristmesse. Latinske kilder kaller dagen natalis Domini, Herrens fødselsdag.

Historie

Olavsteksten i den eldre Gulatingsloven (omkring 1024) regulerte julefredens omfang som en av landets viktigste lovfestede helligdager. Etter reformasjonen i 1537 beholdt Den norske kirke 1. juledag som høymessens dag, og den protestantiske liturgien utviklet egne julehymner og kantater i den lutherske tradisjonen. I dag er dagen lovfestet helligdag i Lov om helligdager og helligdagsfred (24. februar 1995 nr. 12) §2, sammen med 2. juledag og 1. nyttårsdag — totalt elleve definerte helligdager utenom de vanlige søndagene. Helligdagsfreden gjelder fra midnatt til midnatt, butikkene holder stengt, og helligdagstillegg etter tariff utløses i arbeidsforhold.

Tradisjoner og feiring

Familiene samles til julegudstjeneste 1. juledag, ofte i nærmeste sognekirke. Mange går allerede i barnegudstjenesten 24. desember kl. 14 eller 16, slik at 1. juledag er en roligere kirkesøndag for de voksne. Hjemme dekkes julemiddagsbordet med ribbe på Østlandet, pinnekjøtt på Vestlandet, samt lutefisk eller kalkun som varianter; siktebakst som krumkaker, sandkaker, fattigmann og berlinerkrans hører til de syv slagene som tradisjonen krever. NRK kringkaster julegudstjeneste fra Nidarosdomen eller Oslo domkirke, og kongefamilien deltar vanligvis i gudstjeneste på Holmenkollen kapell.

Når faller dagen

1. juledag faller alltid 25. desember. Datoen er fast i den gregorianske kalenderen og forskyves ikke til ukedag — ukedagen varierer årlig. Dagen utgjør sammen med 2. juledag den lovfestede norske julehøytiden, og helligdagsfreden gjelder hele døgnet.

Relaterte dager

• Julaften
• 2. juledag
• 1. nyttårsdag
• Nyttårsaften