Nyttårsaften

Opprinnelse og navn

Nyttårsaften som markering har røtter i romersk tradisjon — den romerske guden Janus med ansiktene som så bakover og forover ga januar sitt navn. I norrøn folkeskikk ble den siste kvelden i året regnet som farlig: sjeler vandret, dyr kunne snakke, og spådommer om det kommende året kunne søkes. Den sivile nyttårsmarkeringen 31. desember ble fastlåst i Vest-Europa med den gregorianske kalenderreformen i 1582, og Norge tok i bruk denne kalenderen 1. mars 1700, da man hoppet fra 18. februar direkte til 1. mars. Den moderne fyrverkeritradisjonen kom til Norge gjennom 1800-tallets borgerskap.

Historie

Kongens nyttårstale ble etablert som fast tradisjon av Olav V — hans første nyttårstale som konge ble holdt 31. desember 1957. Talen sendes på nyttårsaften kl. 19.30. Harald V har holdt nyttårstalen hvert år som konge fra 1991, med ett unntaksår, og talen kringkastes på NRK1, NRK2 og NRK Radio samt TV 2. Statsministerens nyttårstale 1. januar har vært fast tradisjon siden 1970-tallet. Den tradisjonelle salutten fra Akershus festning kl. 12.00 1. januar markerer overgangen offentlig, og fyrverkeriet over Oslofjorden ved midnatt har vært byomspennende tradisjon siden 1980-tallet.

Tradisjoner og feiring

Familier og venner samles til nyttårsmiddag — typisk pinnekjøtt, lammecarré, T-bone-steak eller surf and turf med biff og kongekrabbe — etterfulgt av desserter som kransekake og pavlova. Champagne eller mousserende vin serveres ved midnatt mens fyrverkeriet skytes opp i hagen eller i nabolagets fellesanlegg. Kongens nyttårstale kl. 19.30 ses i fellesskap, og NRKs nyttårsshow med revyklipp og humor følger gjennom kvelden. Mange skåler 'Skål for det nye året!' og synger 'Skal gammel vennskap rent forgo' (Auld Lang Syne). Strenge fyrverkeriregler — kun salg 27.–31. desember, kun bruk 31.12 kl. 18.00 til 1.1 kl. 02.00 — gjelder etter Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff.

Når faller dagen

Nyttårsaften faller alltid 31. desember. Datoen er fast i den gregorianske kalenderen og forskyves ikke til ukedag — ukedagen varierer årlig. Norge tok i bruk den gregorianske kalenderen 1. mars 1700. Nyttårsaften er ikke lovfestet helligdag, og helligdagsfreden i Lov om helligdager og helligdagsfred §3 omfatter kun påske-, pinse- og julaften (etter kl. 16) — ikke nyttårsaften.

Relaterte dager

• 1. nyttårsdag
• Julaften
• 1. juledag
• 2. juledag