Av Norsk Kalender · Publisert
Juleevangeliet: teksten i Lukas 2 og når den leses
Juleevangeliet er fortellingen om Jesu fødsel i Lukas 2,1–20. Her er innholdet, når og hvor teksten leses i jula, den historiske bakgrunnen og forskjellen mellom oversettelsene.
Juleevangeliet er fortellingen om Jesu fødsel, slik den står skrevet i Lukasevangeliet kapittel 2, vers 1 til 20. Teksten leses høyt i kirkene på julaften og er for mange selve lydsporet til jula: keiser Augustus, reisen til Betlehem, krybben og englene på marken. Under finner du hva teksten faktisk sier, når og hvor den leses, hvorfor julaften overtok som den store kirkedagen, og hva som skiller de gamle og nye oversettelsene.
Hva er juleevangeliet?
Juleevangeliet er navnet på beretningen om at Jesus blir født i Betlehem. Store norske leksikon slår fast at det er «fortellingen om Jesu fødsel slik den er nedskrevet i Lukasevangeliet kapittel 2, vers 1–20». Av de fire evangeliene er Lukas det eneste som forteller selve fødselshistorien i sammenheng, med folketelling, reise, krybbe og gjetere. Matteus har de vise menn og stjernen, men ikke stallen.
Fortellingen er kort, rundt tjue vers, og den er bygd opp som fire scener som følger etter hverandre. Tabellen viser hvordan teksten deler seg:
| Vers | Scene |
|---|---|
| 2,1–5 | Folketellingen og reisen fra Nasaret til Betlehem |
| 2,6–7 | Fødselen og barnet i krybben |
| 2,8–14 | Engelen og den himmelske hærskaren hos gjeterne |
| 2,15–20 | Gjeterne finner barnet og forteller videre |
Nettopp fordi teksten er så komprimert, har hvert bilde festet seg: herberget uten husrom, krybben, gjeterne som blir redde i mørket. Det er disse scenene norske barn spiller når skolen og barnehagen har julespill før ferien.
Teksten: fra keiser Augustus til englene
Juleevangeliet åpner med en keiserlig ordre. I Bibelselskapets oversettelse begynner det slik: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.» Josef må derfor reise fra Nasaret til Betlehem, Davids by, sammen med Maria, som venter barn.
Vendepunktet kommer ute på markene. I dagens tekst sier engelen: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket», og like etter: «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.» Scenen ender med lovsangen som avslutter hele fortellingen: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
Når og hvor leses juleevangeliet?
Den vanligste rammen er gudstjenesten på julaften. I Den norske kirke følger julaftensgudstjenesten enten ordningen for familiegudstjeneste eller en egen ordning for dagen, og juleevangeliet er fast lesetekst. Store norske leksikon oppgir at teksten er hovedtekst hver julaften, og den leses også i julenattsmessen og noen steder på juledag.
Utenfor kirken lever teksten videre i hjemmene. Det er en utbredt skikk å lese juleevangeliet høyt før gavene deles ut, gjerne av den eldste eller den yngste som er stor nok til å lese. Teksten knyttes tradisjonelt sammen med Jesaja 9,2–7, som kristen tradisjon har lest som et forvarsel om fødselen. Slik binder lesningen den travle julekvelden til noe som gjentar seg likt år etter år.
Fra første juledag til julaften: da kirkebesøket flyttet seg
At julaften er den store kirkedagen, er nyere enn de fleste tror. I en gjennomgang av julegudstjenestene i Oslo beskriver KIFO-forskeren Olaf Aagedal hvordan mønsteret har endret seg: «Går vi 150 år tilbake i tid var det ingen gudstjenester på julaften og 1.juledag var hoveddagen for den kirkelige julefeiringen.» Høymessen første juledag var den viktigste, mens julaften lenge ikke hadde noen egen gudstjeneste.
Endringen kom gradvis utover 1900-tallet. Julaftensgudstjenesten vokste først fram knyttet til søndagsskolen, og i 1935 var tallet nesten tredoblet, men fortsatt mindre vanlig enn gudstjenestene på første juledag. Rundt 1975 tok julaften over, og gudstjenesten fikk navnet familiegudstjeneste. I 2022 var bildet snudd: Aagedal teller 55 kirker med gudstjeneste på julaften mot 40 på første juledag i Oslo, og nesten tre ganger så mange gudstjenester totalt (112 mot 40). Juleevangeliet leses altså høyere og oftere på julaften enn noen gang før, men på en dag kirken historisk lot ligge.
Folketellingen og året Jesus ble født
Lukas tidfester fødselen med en folketelling under keiser Augustus, holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Den opplysningen har gjort fødselsåret til et puslespill. Store norske leksikon plasserer fødselen «mellom år 6 og 4 fvt.» og understreker at «fødselsåret kan heller ikkje bestemmast nøyaktig».
Spennet henger sammen med kildene selv. Lukas knytter fødselen til folketellingen og til tiden da Kvirinius var landshøvding i Syria, mens Matteus plasserer den mens kong Herodes levde. Herodes den store døde i år 4 fvt., og de to holdepunktene lar seg ikke uten videre forene. Derfor nøyer forskere seg med et omtrentlig tidsrom framfor et bestemt årstall. Selve datoen 25. desember står ikke i teksten; den ble fastsatt senere i kirkehistorien, mens julehøytiden i Norge regnes fra kvelden før, altså julaften.
Oversettelsene: «Forferdes ikke» eller «Frykt ikke»?
Mange kan juleevangeliet utenat, men i ulike ordlyder. Den oversettelsen eldre lesere vokste opp med, er 1930-utgaven, der engelen sier «Forferdes ikke», folketellingen gjelder «all verden», og lovsangen lyder «Ære være Gud i det høieste». Bibelselskapets nyere oversettelser fra 2011 og 2024 har modernisert språket til «Frykt ikke», «hele verden» og «i det høyeste».
Innholdet er det samme, men valøren skifter. «Forferdes ikke» er sterkere og mer gammelmodig enn «Frykt ikke», og «i mennesker hans velbehag» er blitt til «blant mennesker Gud har glede i». For en tekst som leses høyt én gang i året, sitter nettopp rytmen og de kjente vendingene igjen, og derfor merkes en ny oversettelse godt i kirkebenken. Vil du lese videre om når selve høytiden begynner, har vi egne artikler om julaften, adventstiden og de norske juletradisjonene.
Ofte stilte spørsmål
Hvor i Bibelen står juleevangeliet? I Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1 til 20. Det er den eneste sammenhengende fødselsfortellingen i de fire evangeliene.
Når leses juleevangeliet? Først og fremst i gudstjenesten på julaften 24. desember, og mange steder også i julenattsmessen og i høymessen på første juledag. Hjemme leses det gjerne høyt før gaveutdelingen.
Hvorfor reiste Josef og Maria til Betlehem? Fordi Lukas forteller at keiser Augustus hadde befalt en folketelling, og Josef dro til Davids by Betlehem for å la seg innskrive. Betlehem knyttes til kong Davids ætt.
Er «Ære være Gud i det høyeste» en del av juleevangeliet? Ja. Det er englenes lovsang i Lukas 2,14, helt på slutten av scenen med gjeterne, og en av de mest kjente setningene i teksten.
Ble Jesus født akkurat i år 0? Nei. År 0 finnes ikke i vår tidsregning, og de fleste anslag plasserer fødselen noen år tidligere, mellom år 6 og 4 før vår tidsregning.
Hovedpunkter
- Juleevangeliet er Jesu fødselshistorie i Lukas 2,1–20, den eneste fulle fødselsberetningen i evangeliene.
- Teksten er hovedtekst på julaften og leses i tillegg i mange julenattsmesser og på første juledag.
- Julaften overtok som den store kirkedagen først på 1900-tallet; historisk var første juledag hoveddagen.
- Folketellingen under Augustus er Lukas' tidsmarkør, men fødselsåret lar seg bare anslå til rundt 6–4 før vår tidsregning.
- De nyere oversettelsene fra 2011 og 2024 sier «Frykt ikke» der 1930-teksten hadde «Forferdes ikke».
- Vil du ha alle juledatoene og lesetekstene i én kalender, finner du dem her.