Kvinnedagen 8. mars: historie, tog og flaggregler i Norge

Kvinnedagen faller på 8. mars hvert år og er den internasjonale dagen for kvinners rettigheter og likestilling. I Norge er dagen verken offisiell flaggdag eller fridag, så 8. mars er en helt vanlig arbeidsdag. Likevel samler få datoer flere mennesker i tog, og tradisjonen med et felles 8. mars-tog gjennom Oslo har holdt seg siden 1972.

Så når er kvinnedagen, hvorfor havnet den nettopp på 8. mars, og hvorfor gir den ingen ekstra fridag? Her er datoene for årene som kommer, den norske historien bak toget, og hva regelverket sier om flagging.

Hva er kvinnedagen?

Kvinnedagen vokste ut av den internasjonale arbeiderbevegelsen tidlig på 1900-tallet. Den tyske sosialisten Clara Zetkin foreslo en egen kvinnedag på en internasjonal sosialistisk kvinnekonferanse i 1910, etter inspirasjon fra en amerikansk kvinnedag året før. Den første internasjonale markeringen fant sted i 1911, ifølge Store norske leksikon.

Den første markeringen samlet kvinner i flere land til krav om stemmerett, og den falt ikke på 8. mars. Datoen var ikke fast fra starten. Først i 1921 ble kvinnedagen knyttet til 8. mars, da en kommunistisk kvinnekonferanse i Moskva la den dit. Kravene handlet den gangen om stemmerett, bedre arbeidsforhold og fred, altså den samme koblingen mellom kvinnesak og arbeiderbevegelse som hadde skapt dagen.

FN kom sent inn i bildet. Ifølge FN-sambandet «ble den internasjonale kvinnedagen etablert av FN i 1977, i forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975». Da hadde dagen allerede vært markert i over seks tiår.

Når er kvinnedagen?

Kvinnedagen markeres 8. mars, og datoen ligger fast i den gregorianske kalenderen. Den flyttes ikke til nærmeste helg slik enkelte merkedager gjør, så ukedagen skifter fra år til år. Faller 8. mars på en lørdag eller søndag, blir toget gjerne større, men datoen gir ingen fri uansett hvor den lander.

Vil du se hvordan 8. mars ligger an mot andre merkedager gjennom året, finner du oversikten på siden om kvinnedagen.

Kvinnedagens historie i Norge

Det første sporet av kvinnedagen i Norge er fra 1915. Da holdt kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et folkemøte for fred, midt under den første verdenskrig, der den russiske revolusjonæren Aleksandra Kollontaj var blant talerne. Markeringen var liten og politisk, langt fra dagens folketog.

Gjennom mellomkrigstiden og tiårene etter andre verdenskrig lå kvinnedagen stort sett nede, eller ble båret av kommunistnære organisasjoner. Fordi dagen ble oppfattet som partipolitisk, holdt mange borgerlige kvinneforeninger seg bevisst unna. I lange perioder var 8. mars derfor en dag for de få, ikke for de mange.

Vendepunktet kom i 1972. En gruppe fra Kvinnefronten i Oslo tok initiativ til en felles markering sammen med flere andre kvinneorganisasjoner, og dermed ble 8. mars gjenreist som en bred massemarkering. Den nye kvinnebevegelsen, ofte kalt nyfeministene, gjorde toget til et årlig høydepunkt der stadig flere grupper fant plass. Oppslutningen toppet seg i 1978, da over 20 000 mennesker gikk i tog over hele landet.

Toget har siden svingt i takt med sakene som brenner. I 2014 ga debatten om reservasjonsrett for leger rekordstor oppslutning, og ifølge Store norske leksikon samlet toget mellom 10 000 og 15 000 deltakere bare i Oslo. Parolene skifter fra år til år, og de speiler hva kvinnebevegelsen løfter fram akkurat da, fra likelønn og abortrett til vold og seksuell trakassering.

Slik markeres 8. mars i dag

Kjernen i markeringen er toget. I de store byene setter en egen 8. marskomité sammen årets paroler, og komiteen bestemmer også hovedparolen som fronter toget. Deltakerne stiller med egne plakater og faner bak.

Rundt selve toget arrangeres appeller, kulturinnslag og debattmøter. Fagforeninger, partiorganisasjoner og enkeltpersoner går side om side. Innholdet er politisk snarere enn seremonielt: dette er en demonstrasjonsdag, ikke en kirkelig eller statlig høytid.

Utenfor de store byene markeres 8. mars i mindre skala, gjerne med et fakkeltog, et debattmøte eller en appell arrangert av lokale kvinnegrupper og partilag. Mange arbeidsplasser, skoler og bibliotek løfter dagen fram med foredrag eller utstillinger, men det skjer på frivillig grunnlag. Markeringen er noe folk og organisasjoner gjør selv, ikke noe det offentlige pålegger. Nettopp derfor varierer størrelsen på toget mye fra år til år: når en konkret sak engasjerer, vokser oppslutningen raskt.

Er kvinnedagen flaggdag eller fridag?

Nei på begge deler, og det overrasker mange. De offisielle flaggdagene i Norge er listet opp i flaggforskriften § 4. Der står blant annet 1. mai, 17. mai og 8. mai (frigjøringsdagen), men 8. mars er ikke nevnt. Kvinnedagen er altså ikke en dag da det offentlige heiser flagget på statsbygg. Du kan lese mer om hele systemet i guiden om flaggdager eller i oversikten over norske flaggdager.

Kvinnedagen gir heller ingen fri. Den står ikke i helligdagsloven, og de eneste dagene i mai måned som gir lovfestet fri er 1. og 17. mai. 8. mars er en ordinær arbeids- og skoledag. Det skiller kvinnedagen fra en dag som frigjøringsdagen 8. mai, som er offisiell flaggdag selv om den heller ikke er fridag.

Ofte stilte spørsmål

Er kvinnedagen en offisiell fridag i Norge? Nei. 8. mars er en vanlig arbeids- og skoledag. Dagen står ikke i helligdagsloven og gir ingen lovfestet fri.

Er 8. mars flaggdag? Nei. Kvinnedagen er ikke blant flaggdagene i flaggforskriften § 4. Det offentlige heiser derfor ikke flagg på statsbygg denne dagen.

Hvorfor er kvinnedagen nettopp 8. mars? Datoen ble fast i 1921, da en kommunistisk kvinnekonferanse i Moskva knyttet den internasjonale kvinnedagen til 8. mars. De første markeringene fra 1911 hadde ikke en fast dato, og valget av nettopp denne datoen var et politisk vedtak, ikke en tilfeldighet.

Når begynte man å markere kvinnedagen i Norge? Første kjente markering var i 1915. Dagen ble gjenreist som bred folkemarkering i 1972, etter initiativ fra Kvinnefronten i Oslo.

Hvilken ukedag er kvinnedagen i 2027? 8. mars 2027 faller på en mandag. Året etter, i 2028, lander dagen på en onsdag.

Hovedpunkter

• Kvinnedagen markeres 8. mars hvert år, en fast dato som ikke flyttes til helg.
• Dagen er verken flaggdag eller fridag i Norge, og 8. mars er en vanlig arbeidsdag.
• Clara Zetkin foreslo en kvinnedag i 1910, den ble først markert i 1911 og fikk fast dato i 1921.
• FN etablerte den internasjonale kvinnedagen i 1977, i forbindelse med kvinneåret 1975.
• I Norge går sporet tilbake til 1915, mens dagens folketog stammer fra gjenreisningen i 1972.
• Vil du følge merkedagene gjennom hele året, finner du dem i Norsk Kalender.