Nyttårsforsett: historie, tall og forsett som varer

Et nyttårsforsett er et løfte du gir deg selv ved årsskiftet om noe du vil gjennomføre i det nye året. Skikken er rundt 4000 år gammel og eldre enn 1. januar som nyttårsdag. Likevel ryker de fleste forsettene lenge før februar. Under finner du hvor tradisjonen kommer fra, hva nordmenn faktisk lover seg selv, hvorfor så mange gir opp, og hva forskningen sier om å lage forsett som holder.

Hva er et nyttårsforsett?

Store norske leksikon beskriver et nyttårsforsett som «en plan man legger i forbindelse med årsskiftet og nyttårsfeiringen, og som man vil gjennomføre i det nye året». Praksisen er så utbredt at leksikonet kaller den en skikk eller tradisjon.

Selve løftet handler som regel om prinsipper vi egentlig mener er gode, men som er vanskelige å leve opp til i hverdagen. Typiske eksempler er sunnere kosthold og det å slutte å røyke. Norsk Wikipedia lister også opp å gå ned i vekt, lese mer, drikke mindre, spare penger og behandle andre bedre som vanlige mål. Felles for dem er at de peker framover: forsettet er en intensjon om å bli en litt bedre utgave av seg selv når kalenderen snur. Like kjent er det at forsettene sjelden varer så lenge man hadde tenkt.

Nyttårsforsettenes historie: fra Babylon til Janus

Historiens første nyttårsforsett oppsto i Babylonia for rundt 4000 år siden. Der feiret man nyttår ved vårjevndøgn i mars under akitu-festivalen, som varte i tolv dager. Babylonerne avla løfter til gudene sine, og de lovet blant annet å betale ned gjelden sin og levere tilbake ting de hadde lånt. Løftene var del av en pakt: oppfører du deg bra, belønner gudene deg med beskyttelse og god høst.

Romerne overtok tradisjonen senere, men flyttet den til en annen dato. 1. januar ble formelt gjort til årets første dag med Julius Cæsars kalenderreform i år 46 fvt., og dagen ble viet guden Janus. Janus hadde to ansikter, ett som så tilbake på året som var gått og ett som så framover mot det nye. Romerne brukte dagen til å love Janus at de skulle oppføre seg som mønsterborgere. Det er herfra vår moderne idé om forsetter stammer. Da den gregorianske kalenderen avløste den julianske i Norge fra 1700, fulgte 1. januar og nyttårsdagen med. I middelalderen ble løftene gradvis mer verdslige enn religiøse, og veien var kort til dagens fokus på vekt, trening og personlig økonomi.

Hva lover nordmenn seg selv?

De fleste lover ingenting. I en undersøkelse Respons Analyse gjorde for DNB i desember 2015, svarte 66 prosent at de ikke hadde noen forsetter for det nye året. Blant dem som faktisk hadde satt seg mål, pekte svarene i en tydelig retning: 17 prosent ville trene mer, 14 prosent ville gå ned i vekt og 11 prosent ønsket å spise sunnere.

Mønsteret vises godt i januar. Store norske leksikon noterer at treningssentre ofte får ekstra mange innmeldinger og besøkende i januar, nettopp fordi så mange forsetter dreier seg om kropp og helse. Nyttår er den dagen i året da flest kjøper seg et medlemskap de håper å bruke.

Hvorfor ryker de fleste forsettene?

Fordi motivasjonen toppet seg allerede 1. januar. Treningsappen Strava analyserte aktiviteten til 48 millioner brukere i 195 land og fant at viljen svikter raskt: i 2020 pekte dataene på søndag 19. januar som dagen da motivasjonen hos de fleste begynte å falle. En amerikansk studie fra University of Scranton, omtalt i samme sak, fant at 80 prosent mislykkes med å holde forsettene sine.

Spor etter frafallet finnes også i helt andre tall. Samme NRK-sak viser at Vinmonopolet solgte over 450 000 liter mer vin i februar enn i januar, et hint om at mange gir opp avholdsmålet i løpet av noen uker. Problemet er sjelden viljen den første uka. Det er overgangen fra nyttårsrus til vanlig hverdag, når jobb, mørketid og gamle vaner melder seg igjen.

Slik lager du et forsett som varer

Rådet fra fagfolk går igjen: start mindre enn du har lyst til. Personlig trener Tobias Fjelde ved Athletica forklarer til Journalen ved OsloMet at folk vil gjøre alt de fire første ukene etter nyttår, og at det nettopp er derfor det skjærer seg. For en nybegynner holder det lenge å trene to ganger i uka, noe som gir ganske bra resultater sammenlignet med å ikke trene.

Ernæringsfysiolog Annette Christin Lund peker på det samme i kostholdet: det er viktig å ta små endringer som man klarer å leve med, fordi vaner bygget over tid ikke lar seg snu på en uke. For pengemål anbefaler forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB å ta utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett, slik at målet blir konkret og realistisk framfor en vag følelse av å ville spare. Et forsett som «trene to ganger i uka fram til påske» er lettere å måle, og dermed lettere å holde, enn et løst ønske om å «komme i form» en gang i løpet av året.

Ofte stilte spørsmål

Hvor gammelt er nyttårsforsettet? Rundt 4000 år. De første kjente forsettene ble avlagt av babylonerne, som lovet gudene sine å betale gjeld og levere tilbake lånte ting under akitu-festivalen i mars.

Hvorfor feirer vi nyttår 1. januar? Julius Cæsar gjorde 1. januar til årets første dag i sin kalenderreform i år 46 fvt. Datoen hedret guden Janus, som så både bakover og framover.

Hvor mange nordmenn har nyttårsforsett? I DNB-undersøkelsen fra 2015 svarte to av tre at de ikke hadde noen. De vanligste målene blant resten var å trene mer, gå ned i vekt og spise sunnere.

Når gir folk vanligvis opp? Allerede midt i januar. Strava-dataene pekte på en søndag drøyt to uker ut i det nye året som vendepunktet for motivasjonen.

Hva er et godt nyttårsforsett? Et som er lite nok til å holde. Fagfolk anbefaler konkrete, målbare mål du klarer å leve med i det daglige, framfor store omveltninger de fire første ukene. «Trene to ganger i uka» slår «komme i form».

Hovedpunkter

• Et nyttårsforsett er et løfte om endring knyttet til årsskiftet, og skikken er eldre enn datoen 1. januar.
• Tradisjonen går tilbake til babylonerne for 4000 år siden og fikk sin nyttårsdato av romerne, som viet 1. januar til guden Janus.
• To av tre nordmenn hadde ingen forsetter i DNB-undersøkelsen fra 2015; blant resten dominerte trening, vekt og kosthold.
• Motivasjonen faller raskt: Strava-data pekte på midten av januar, og en studie fant at 80 prosent mislykkes.
• Små, målbare mål som du klarer å leve med, holder bedre enn store omveltninger de første ukene.

Vil du ha oversikt over alle merkedager og helligdager i det nye året? Norsk Kalender viser dem samlet, så du vet nøyaktig når året snur.