Hva er et tertial? Måneder, datoer og tertialrapport

Et tertial er fire måneder, altså en tredjedel av kalenderåret. Året deles i tre tertialer: første tertial er januar til april, andre tertial mai til august og tredje tertial september til desember. Spørsmålet «hva er et tertial» dukker oftest opp i regnskap og i kommunenes økonomirapportering, der budsjettet følges opp per tertial gjennom året. Her er de tre tertialene med nøyaktige datoer og antall dager, hvor ordet kommer fra, og hvordan et tertial skiller seg fra kvartal og halvår.

Hva er et tertial?

Store norske leksikon definerer tertial kort: «en tredjedel av året, det vil si fire måneder». Tre like lange tertialer dekker hele kalenderåret, og hvert av dem består av fire hele kalendermåneder. Inndelingen følger månedsgrensene, så et tertial begynner den 1. i en måned og slutter den siste dagen i en annen.

Ordet brukes særlig i regnskap, der regnskapsåret deles i tre perioder. Du ser det sjelden i dagligtale, men desto oftere i budsjettdokumenter, økonomiplaner og rapporter fra offentlig sektor. I skrift forkortes periodene gjerne til T1, T2 og T3, på samme måte som kvartalene skrives Q1 til Q4.

Årets tre tertialer

Inndelingen er fast og følger kalendermånedene. Første tertial dekker januar til og med april, andre tertial mai til og med august, og tredje tertial september til og med desember.

Tertialene er ikke like lange i dager. Første tertial har 120 dager i et normalår og 121 i et skuddår, fordi februar da får en ekstra dag. Andre tertial er lengst med 123 dager, mens tredje tertial har 122. Til sammen blir det 365 dager, eller 366 når året er et skuddår. Vil du vite hvilket tertial en gitt dato hører til, holder det å se på måneden: januar til april er T1, mai til august er T2, og september til desember er T3.

Hvor kommer ordet fra?

Tertial er avledet av latin tertius, «den tredje», ifølge Det Norske Akademis ordbok, og er dannet etter samme mønster som kvartal. Der kvartal går tilbake til quartus, «den fjerde», og deler året i fire, bygger tertial på tallordet for tre og deler året i tre. Den samme roten finner du igjen i ord som tertiær og ters.

Betydningen har holdt seg stabil. Ordboken fører opp bruken som «et tredjedels (regnskaps)år», og eksemplene den siterer, kommer fra økonomispråket: et sitat fra 1975 omtaler etterspørselen «mot slutten av tertialet», og et fra 1991 nevner tilveksten «i de første to tertialene». Tertial har altså vært et regnskapsord i norsk i flere tiår.

Tertial i offentlig sektor

Det er i kommunene du oftest støter på tertialinndelingen. Kommunene følger opp årsbudsjettet med en tertialrapport, «en rapport til bystyret som viser i hvilken grad vedtatt budsjett er fulgt opp underveis i året». Rapporten tar for seg både driftsregnskapet og investeringsregnskapet, og den gir politikerne mulighet til å justere budsjettet før avvikene vokser seg store.

Her er en nyanse mange bommer på. Selv om året har tre tertialer, leverer kommunene vanligvis bare to tertialrapporter i året: den første per 30. april og den andre per 31. august. Den tredje perioden fanges opp av årsregnskapet og årsmeldingen i stedet for en egen rapport, siden regnskapet uansett avsluttes ved årsskiftet. Første tertialrapport viser regnskapet for årets fire første måneder, andre tertialrapport for de åtte første.

Tertialinndelingen dukker også opp i større private virksomheter, der regnskap og rapporter følger samme tredeling. Poenget er det samme: tre kontrollpunkter i året gir tettere oppfølging enn et årsregnskap alene, uten å kreve den hyppige rapporteringen en kvartalsinndeling fører med seg.

Tertial, kvartal og halvår

Tertial er én av tre vanlige måter å dele opp året på, og de blandes lett sammen. Et kvartal er tre måneder, et fjerdedels år, så året får fire kvartaler. Et halvår er seks måneder, altså to kvartaler, skrevet H1 og H2 i engelskspråklige sammenhenger.

Forskjellen mellom tre og fire perioder gir helt ulike frister. En organisasjon som bruker tertial, rapporterer etter april, august og desember, mens en kvartalsinndeling gir frister etter mars, juni, september og desember. Blander du de to, bommer du på både antall perioder og datoer. Vil du se hvordan kvartalene fordeler seg på de tolv månedene, har kvartal fått sin egen gjennomgang.

Vanlige misforståelser

Tertial og kvartal er ikke det samme. Et tertial er fire måneder, et kvartal er tre. En tredjedels år er et tertial, en fjerdedels år er et kvartal. Fordi begge brukes i regnskap, er dette den hyppigste forvekslingen.

Et tertial er ikke et trimester. Et trimester betyr tre måneder, slik svangerskapet deles i tre trimestre på rundt tre måneder hver. Ordet ligner, men lengden er en annen: trimesteret følger kvartalet på tre måneder, ikke tertialet på fire.

Tre tertialer betyr ikke tre tertialrapporter. Året har tre tertialer, men kommunene leverer som regel to tertialrapporter, per 30. april og 31. august. Det siste tertialet dekkes av årsregnskapet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange måneder er et tertial? Fire. Et tertial er en tredjedel av året, og tre tertialer på fire måneder hver utgjør tolv måneder.

Hvilke måneder er første tertial? Første tertial (T1) er januar, februar, mars og april.

Hva er forskjellen på tertial og kvartal? Et tertial er fire måneder, så året får tre tertialer. Et kvartal er tre måneder, så året får fire kvartaler. Tertial brukes særlig i offentlig økonomirapportering, kvartal i skatt, statistikk og selskapsrapportering.

Hva er en tertialrapport? En tertialrapport er en økonomirapport som viser hvordan budsjettet er fulgt opp så langt i året. Kommunene lager vanligvis to i året, per 30. april og 31. august.

Hvor mange tertialer er det i et år? Tre. Hvert tertial er fire måneder, og tre ganger fire er tolv måneder.

Hovedpunkter

• Et tertial er fire måneder, en tredjedel av året, og året har tre tertialer.
• Første tertial er januar–april, andre tertial mai–august og tredje tertial september–desember.
• Ordet kommer fra latinske tertius, «den tredje», dannet etter samme mønster som kvartal.
• Kommunene bruker inndelingen til tertialrapporter, men leverer som regel bare to i året: per 30. april og per 31. august.
• Tertial (fire måneder), kvartal (tre måneder) og halvår (seks måneder) må ikke forveksles, for de gir ulike frister.
• Vil du planlegge året videre, finner du alle røde dager og helligdager hos Norsk Kalender.