Virkedager i Norge: hva teller, og hvorfor lørdag er med

En virkedag er kort sagt alle dager i uka bortsett fra søndager og lovbestemte helligdager. Det betyr at lørdag teller som virkedag, selv om de fleste av oss har fri da. Skillet høres ut som en detalj, men det avgjør hvor lang ferien din er, når en klagefrist egentlig går ut, og hva «fem virkedagers leveringstid» betyr i praksis. Her er forskjellen på virkedag, arbeidsdag og kalenderdag, og regelen som styrer hva som skjer når en frist lander på en rød dag.

Hva er en virkedag?

En virkedag er en arbeidsdag i motsetning til en fridag, ifølge Store norske leksikon. Den juridiske definisjonen finner du i ferieloven § 5, som slår fast at «som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager». Alt annet er altså virkedager.

Poenget mange bommer på, er at lørdag hører med. Lørdag er verken søndag eller en lovbestemt helligdag, og dermed er den en virkedag i lovens forstand. I dagligtale mener vi gjerne mandag til fredag når vi sier arbeidsdager, men det er en annen kategori enn virkedager. Første og syttende mai er derimot ikke virkedager, fordi de er høgtidsdager etter loven fra 1947 om 1 og 17 mai.

Virkedag, arbeidsdag og kalenderdag

Tre begreper blandes stadig sammen, og de teller ulikt antall dager. Kalenderdager er alle dagene på almanakken. Virkedager kutter ut søndager og røde dager, men beholder lørdagen, mens arbeidsdager, som noen kaller yrkedager, i tillegg kutter lørdagen og lander på den vanlige mandag-til-fredag-uka.

Hvilket begrep en avtale eller en lov bruker, bestemmer utfallet. En frist på ti kalenderdager løper uansett hva som skjer i mellomtiden. Ti virkedager hopper over to søndager og eventuelle røde dager underveis, og strekker seg dermed lenger utover i kalenderen. Vil du se hvilke dager som er røde og dermed faller utenfor virkedagene, har vi samlet dem i oversikten over røde dager 2027.

Lørdag teller: beviset ligger i ferieloven

Det tydeligste eksempelet på at lørdag er en virkedag, er ferien din. Ferieloven gir arbeidstakere «feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår». Siden en virkeuke har seks virkedager, tilsvarer 25 virkedager fire uker og én dag, ikke fem uker. Regnet i vanlige arbeidsdager blir det 21 dager.

At mange likevel har fem ukers ferie, skyldes ikke ferieloven. Den femte ferieuka kom inn gjennom tariffoppgjøret i 2000 og er avtalefestet, som Finans Norge beskriver. Har du ikke en slik avtale, er det de lovfestede 25 virkedagene som gjelder. Nettopp fordi lørdagen regnes med, ville en uke uten den bare telt fem virkedager, og da hadde regnestykket ikke gått opp.

Når en frist havner på en helligdag

Her får skillet praktiske følger. Regelen står i domstolloven § 149: «Ender en frist paa en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag.» En frist kan altså ikke gå ut på en lørdag eller en rød dag. Den skyves fram til første virkedag etterpå.

Tenk deg en klagefrist som etter utregningen lander på lørdag 17. mai. Både lørdag og syttende mai er dager man ikke kan avslutte en frist på, så fristen forlenges til nærmeste virkedag, som blir mandag 19. mai. Er fristen derimot satt i timer, teller ikke helligdagene med i det hele tatt mens klokka går. Det samme prinsippet gjelder for mange forvaltningsfrister, slik at du sjelden taper en rettighet fordi siste dag traff en helg.

Slik teller du virkedager

Virkedager telles framover fra dagen etter startpunktet, ikke fra selve startdagen. Sier en avtale «fem virkedager fra bestillingen», begynner du å telle dagen etter at bestillingen er registrert. Deretter tar du med hver dag som ikke er søndag eller rød dag, lørdagen inkludert, til du har fem.

Et eksempel: bestiller du noe på en onsdag, blir torsdag dag én, fredag dag to og lørdag dag tre. Søndagen hopper du over. Mandag blir dag fire og tirsdag dag fem. Faller det en helligdag inni perioden, forskyves sluttdagen tilsvarende. Er du usikker på hvor mange arbeidsdager et helt år har når de røde dagene er trukket fra, har vi regnet på det i artikkelen om hvor mange dager det er i et år.

Virkedager, bankdager og leveringstid

I handel og betaling dukker det opp beslektede uttrykk som lett forveksles med virkedager. Mange nettbutikker oppgir leveringstid i arbeidsdager, altså mandag til fredag, og da teller ikke lørdagen med selv om den er en virkedag. Banker og betalingsforetak snakker på sin side om bankdager, som er de dagene oppgjørssystemene er åpne. Bankdagene følger stort sett arbeidsdagene og hopper også over lørdag. En overføring sendt på en fredag ettermiddag kan derfor bli stående til mandag.

Lærdommen er å lese teksten nøye før du regner. Står det virkedager, teller lørdagen med. Står det arbeidsdager eller bankdager, gjør den det ikke. Skjønner du hvilket begrep som er i bruk, unngår du å bomme på en frist eller en leveringsdato med en dag eller to.

Ofte stilte spørsmål

Er lørdag en virkedag?

Ja. Etter loven er en virkedag alle dager unntatt søndager og lovbestemte helligdager, og lørdag er ingen av delene. Derfor teller lørdag som virkedag, selv om den for de fleste er en fridag. I dagligtale regner vi den likevel sjelden som en arbeidsdag.

Hva er forskjellen på virkedag og arbeidsdag?

En virkedag omfatter mandag til lørdag. En arbeidsdag, ofte kalt yrkedag, omfatter bare mandag til fredag. Forskjellen er lørdagen, som er en virkedag, men ikke en vanlig arbeidsdag.

Teller helligdager som virkedager?

Nei. Lovbestemte helligdager og høgtidsdager som første og syttende mai er ikke virkedager. En oversikt over hvilke dager det gjelder, finner du blant norske helligdager.

Hva skjer med en frist som går ut på en søndag?

Da forlenges fristen til nærmeste virkedag. Domstolloven § 149 bestemmer at en frist som ender på lørdag, helgedag eller likestilt dag, skyves fram til den første virkedagen etterpå.

Hvor mange virkedager gir ferieloven?

Ferieloven gir 25 virkedager i året, som tilsvarer fire uker og én dag. En eventuell femte ferieuke følger av tariffavtale, ikke av loven.

Hovedpunkter

• En virkedag er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helligdager, og lørdag teller med.
• Arbeidsdager er mandag til fredag, mens kalenderdager er alle sju dagene i uka.
• Ferieloven gir 25 virkedager, altså fire uker og én dag, fordi virkeuka har seks dager.
• En frist som ender på lørdag eller en rød dag, forlenges til nærmeste virkedag etter domstolloven § 149.
• Virkedager telles framover fra dagen etter startpunktet, med lørdagen inkludert og søndager hoppet over.

Vil du vite nøyaktig hvilke dager som er røde og hvilke som er virkedager framover? Norsk Kalender viser alle helligdager og vanlige dager år for år, med nedtelling til hver enkelt dag.