Hvitkinngåsens høsttrekk

Når høsttrekket fra Svalbard går

Hvitkinngåsens høsttrekk fra Svalbard starter i begynnelsen av september. Da forlater fuglene hekkeområdene i nord og legger ut på den lange reisen mot overvintringsområdene i sørvest. Trekket er konsentrert til noen uker, og september er den viktigste måneden for å oppleve passasjen langs kysten.

Hvitkinngåsen hekker i arktiske strøk og er avhengig av gunstige vindforhold for å krysse åpent hav. Derfor venter flokkene ofte på rasteplassene til vinden snur til en gunstig retning, før de legger ut på neste etappe. Trekket følger et fast mønster fra år til år, og fuglene bruker de samme rasteplassene og trekkveiene gang på gang.

Bjørnøya som rasteplass

På høsttrekket er Bjørnøya en viktig rasteplass for hvitkinngåsa. Her kan fuglene oppholde seg i opptil tre uker mens de venter på gunstig vind for å sette kursen videre sørover. Rasten lar flokkene bygge opp reservene som trengs til den krevende havkryssingen.

Det antas at en stor del av bestanden trekker mer eller mindre direkte fra Bjørnøya mot overvintringsområdene i sørvest. Rasteplassen er derfor et nøkkelledd i trekket, for uten mulighet til å hvile og beite ville den lange etappen over åpent hav vært svært risikabel. At så mange fugler samles på ett sted, gjør også Bjørnøya viktig for oppfølgingen av bestanden.

Ruten langs norskekysten

Om høsten trekker hvitkinngjessene sørover mot Lofoten og følger deretter norskekysten videre sør. Fra Vestlandet krysser de havet vestover til overvintringsområdene på De britiske øyer. Passasjen langs kysten gjør at gjess kan ses trekke sørover i september, særlig i kyststrøk med god sikt mot havet.

Trekket langs kysten binder hekkeområdene i Arktis sammen med vinterkvarteret i sørvest. Flokkene flyr i rekke eller kile og gir fra seg en karakteristisk, bjeffende gjøing som bærer langt. For kystnære observatører er september måneden da man har størst sjanse til å oppleve hvitkinngåsas høsttrekk fra havet.

Svalbardbestanden i vekst

Svalbardbestanden av hvitkinngås har vokst kraftig. Fra bare noen få hundre fugler like etter siste verdenskrig har bestanden økt til over 25 000 individer. Framgangen skyldes blant annet fredning og bedre forhold på overvintringsområdene, og den har gjort høsttrekket til et langt mer iøynefallende fenomen enn før.

Veksten preger hele trekksyklusen. Flere fugler raster på Bjørnøya om høsten, og flere gjess passerer langs norskekysten enn for noen tiår siden. Den økende bestanden gjør samtidig arten mer synlig på både vår- og høsttrekket, og hvitkinngåsa er blitt et fast innslag i kystfaunaen i trekktidene.

Slik kjenner du igjen hvitkinngåsa

Hvitkinngåsa er en middels stor, kontrastrik gås. Ansiktet er hvitt, mens issen, halsen og brystet er svarte, og ryggen er grå med tydelige mørke og lyse tverrbånd. Kombinasjonen av hvitt ansikt og svart hals skiller den godt fra andre gjess i felt.

På trekket flyr hvitkinngjessene i rekke eller uryddig kile, og de gir fra seg en rask, bjeffende gjøing som ofte røper flokken før den ses. På rasteplassene beiter de på gras og annen lavvokst vegetasjon i tette flokker. Ungfuglene ligner de voksne, men har en litt mattere og mer brunlig drakt den første høsten.

Et av de best kjente gåstrekkene

At så mange fugler samles på Bjørnøya og trekker langs en fast rute, gjør hvitkinngåsas høsttrekk til et av de best kjente gåstrekkene fra Arktis. Trekket følger samme mønster fra år til år, og fuglene bruker de samme rasteplassene og trekkveiene gang på gang. Det gjør det mulig å følge bestanden tett gjennom trekksesongen og å fange opp endringer fra ett år til det neste.

For kystnære observatører er september måneden da man har størst sjanse til å oppleve trekket. Flokker som passerer langs kysten, ses best fra steder med god sikt mot havet, og den bjeffende gjøingen røper dem ofte før de kommer til syne. Slik bidrar observasjoner langs kysten til det samlede bildet av trekket sørover.

Når faller dagen

Tilbakevendende høstvindu i september: trekket fra Svalbard starter i begynnelsen av måneden, med rast på Bjørnøya og passasje langs norskekysten før fuglene krysser til overvintringsområdene. Vinden styrer den daglige framdriften.

Relaterte dager

• Sangsvanens høsttrekk