2. pinsedag

Opprinnelse og navn

Pinseoktaven — åtte dager med høytidelig markering av Den hellige ånds komme — var i den vestlige kirkeordenen vanlig praksis fra 600-tallet. Reformasjonen 1537 reduserte oktaven til to faste høytidsdager: 1. og 2. pinsedag. I norrøne kilder kalles dagen annandagr pinz. Evangelieteksten er ofte Johannesevangeliet 3,16–21 — om Guds kjærlighet og lyset som kommer til verden — og liturgien videreutvikler pinsens tema: kirkens misjon og åndens utrustning av menigheten gjennom dåp, nattverd og forkynnelse.

Historie

2. pinsedag er én av elleve lovfestede helligdager i Lov om helligdager og helligdagsfred §2 (1995). Norge har beholdt 2. pinsedag som rød dag gjennom hele etterreformasjonstiden, og helligdagsfreden gjelder døgnet rundt. Helligdagstillegget — typisk 100 % i tariff — er fullt ut innarbeidet, og butikkene holder stengt. Stortinget har ved flere anledninger vurdert å avskaffe 2.-dagene som lovfestede helligdager gjennom utredninger på 1990- og 2010-tallet, men forslagene har ikke blitt fulgt opp og helligdagsstatusen står fast.

Tradisjoner og feiring

2. pinsedag er en stille familiedag og det første lange friluftsfellesferiens dag i mange familier. Hyttetrafikken til Beitostølen, Telemark og Vestlandets fjorder er typisk stor, og pinseturer til populære fjellområder som Trolltunga og Preikestolen markerer sesongstart for fjellvandring. Mange seilforeninger arrangerer pinsetur — Hjellestad, Kragerø og Tønsberg seilforeninger har faste pinseregattaer. Kirkene holder en kortere familiegudstjeneste, og NRK kringkaster pinsegudstjenesten fra en utvalgt kirke.

Når faller dagen

2. pinsedag er alltid mandagen etter 1. pinsedag, og faller dermed 51 dager etter 1. påskedag. Datoen ligger mellom 11. mai og 14. juni. Som alle bevegelige helligdager beregnes datoen ut fra påskens beregning (computus paschalis).

Relaterte dager

• 1. pinsedag
• Kristi himmelfartsdag