Agate

Opprinnelse

Agate er den nordiske formen av Agata, fra gresk Agathē, av agathós ('god'). Navnet hører til den tidlige kristne navneskatten og fulgte kirkens helgentradisjon inn i Norden i middelalderen gjennom den hellige Agata av Catania, en sicilianskfødt jomfru og martyr fra 200-tallet. I Norge fikk formen Agate størst fotfeste på Vestlandet, og på 1800-tallet var den mest utbredt i Hordaland. Sideformene Agathe, Agatha og Agda, samt de norrønt pregede Ågot og Aagot, hører til samme greske opphav.

Betydning

'Den gode' — av gresk agathós ('god'). Betydningen er entydig og har fulgt navnet uendret fra gresk gjennom hele den kristne navnetradisjonen.

Kulturelle referanser

Navnets opphav er den hellige Agata av Catania (ca. 231–251), en av de mest æret kvinnelige helgener i Middelhavsområdet; ifølge tradisjonen led hun martyrdøden på Sicilia under kristenforfølgelsene omkring år 251. Året etter hennes død skal sløret hennes ha stanset et lavautbrudd fra Etna, og hun ble siden påkalt som vern mot brann, naturkatastrofer og sykdom, særlig brystlidelser. På helgendagen 5. februar — som også er Agates navnedag i Norge, delt med Ågot — ble det i katolske strøk bakt og velsignet brød til vern mot ild. Som norsk fornavn har Agate vært sjeldent og oftest båret som mellomnavn (som i Gro Agate); navneforskningen kjenner ingen bredt kjent norsk bærer av nettopp formen Agate, som derfor først og fremst lever videre gjennom helgentradisjonen og slektshistorien på Vestlandet.

Popularitet

Agate er et sjeldent jentenavn i Norge med en stillferdig, antikvarisk klang. Det hadde sin største utbredelse på 1800-tallet, særlig i Hordaland, og er i dag lite brukt blant nyfødte; mange av bærerne har hatt navnet som mellomnavn. Sammen med Agathe, Agatha, Agda, Ågot og Aagot inngår det i en stor navnefamilie med felles gresk opphav.

Beslektede navn

• Agata
• Agda
• Ågot