Ågot

Opprinnelse

Ågot er en norsk form av det greske Agate, dannet til ordet agathós ('god'). Navnet kom inn i Norge gjennom dyrkingen av den hellige Agata av Catania og fikk i norsk språkdrakt den karakteristiske formen Ågot, med sideformene Aagot, Ågoth og Ågodt. Den eldre skrivemåten Aagot holdt seg lenge, ettersom personnavn ble unntatt fra rettskrivningsreformen i 1917. Navnet hører til en familie av Agata-former, ved siden av Agate og Agata, og var på 1800-tallet mest brukt i Kristiania.

Betydning

'Den gode' — norsk form av gresk Agate/Agata, til agathós ('god').

Kulturelle referanser

Ågot var et av navnene som steg fram under den nasjonalromantiske navnerenessansen på 1800-tallet. Skikkelsen Aagot i Henrik Anker Bjerregaards syngespill Fjeldeventyret (1824) — gjerne regnet som det første norske syngespillet — gjorde navnet kjent og bidro til oppgangen mot et toppunkt rundt år 1900. Bak navnet ligger den hellige Agata av Catania, en sicilianskfødt jomfrumartyr fra 200-tallet og en av de mest dyrkede helgenene i den tidlige kirken, med minnedag nettopp 5. februar. Av nyere bærere er politikeren Ågot Valle (f. 1945) fra Levanger blant de mest kjente; hun satt på Stortinget for SV fra Hordaland 1997–2009 og var odelstingspresident 2001–2005. Litteraturhistorikeren og litteraturkritikeren Aagot Benterud (1901–1975) skrev blant annet biografien Camilla Collett. En skjebne og et livsverk (1947). Navnet hører til familien Agate/Agata. Navnedag 5. februar, sammen med Agate.

Popularitet

Ågot fikk sin oppgang under navnerenessansen på 1800-tallet og nådde et toppunkt rundt år 1900, men har siden gått klart tilbake og gis nå svært sjelden til nyfødte. Det bæres i dag mest av eldre kvinner og oppleves som et varmt, gammeldags navn med tydelig nasjonalromantisk og folkelig klang.

Beslektede navn

• Agata
• Agate
• Ågåt