Agnar

Opprinnelse

Agnar er et norrønt mannsnavn, av Agn-arr, der forleddet agn tradisjonelt knyttes til '(sverd)egg' og etterleddet -arr betyr 'kriger, hærmann'. Navnet er belagt alt i sagatiden og hører til den store gruppen norrøne mannsnavn på -ar, som Gunnar, Einar og Ragnar. Den første registrerte bæreren i nyere tid var kontoristen Agnar Salvesen, født i Stavanger i 1867, og navnet var på topp i 1930-årene.

Betydning

'Krigeren ved sverdeggen' — av norrønt agn ('(sverd)egg') og arr ('kriger'). Forleddet er omdiskutert, og enkelte eldre tolkninger knytter det heller til 'respekt, ærefrykt'.

Kulturelle referanser

I Grímnismál i Den eldre Edda møter vi Agnarr, en av kong Hraudungs sønner, som vinner Odins gunst. Den mest kjente moderne bæreren er forfatteren Agnar Mykle (1915–1994) fra Trondheim, en av norsk litteraturs mest omstridte skikkelser; de to romanene om Ask Burlefot, Lasso rundt fru Luna (1954) og Sangen om den røde rubin (1956), gjorde ham berømt, og den siste førte til en rettssak om sedelighetsparagrafen der både Mykle og forleggeren Harald Grieg til slutt ble frikjent. «Mykle-saken» ble en milepæl i striden om ytringsfrihet og seksualmoral. En annen markant bærer er samfunnsøkonomen Agnar Sandmo (1938–2019), professor ved Norges Handelshøyskole og en av landets internasjonalt mest anerkjente økonomer innen skatte- og velferdsøkonomi. Navnedagen 21. juni deles med Annar og Ahmed.

Popularitet

Agnar var jevnt brukt i første halvdel av 1900-tallet, med en topp i 1930-årene, men er sjeldent blant nyfødte i dag og oppleves som et navn knyttet til besteforeldregenerasjonen. Den kraftfulle, norrøne klangen knytter det til sideformene Agne og Annar.

Beslektede navn

• Agnar
• Agne
• Annar