Ailo

Opprinnelse

Ailo er et samisk mannsnavn, opphavlig en nordsamisk tilpasning av det nordiske Aslak (norrønt Áslákr), som tradisjonelt tolkes som en sammensetning av áss ('gud, ase') og et eldre ledd knyttet til 'lek' eller 'kamp'. Gjennom samisk uttale ble Aslak til kortformen Ailo, som er særlig utbredt i de nordsamiske kjerneområdene i Finnmark og Nord-Troms. Den nære sideformen Áilu følger samisk rettskriving, mens Ánte er den samiske formen av Anders. Navnet hører dermed til et lite knippe samiske former som speiler eldre nordiske navn, men som har fått sin egen klang og sitt eget skriftbilde.

Betydning

Samisk form av Aslak, til sist av norrønt áss ('gud, ase'); annet ledd er omdiskutert, men knyttes gjerne til 'lek' eller 'kamp'.

Kulturelle referanser

Den fremste bæreren er forfatteren og sjamanen Ailo Gaup (1944–2014), født i Guovdageaidnu-Kautokeino. Han ble som sjuåring tatt fra sitt samiske hjem og vokste opp i Larvik, men vendte siden tilbake til sine røtter og ble en sentral stemme for samisk kultur og kamp for anerkjennelse. Gaup var omkring 1980 med på å grunnlegge den samiske teatergruppen Beaivváš (i dag Beaivváš Sámi Našunálateáhter), debuterte som lyriker med Joiken og kniven (1982) og skrev romanen Trommereisen (1988), som er oversatt til flere språk. Fra slutten av 1980-tallet virket han dessuten som læremester i sjamanisme i Oslo. Navnedagen 15. september deler Ailo med Aslak og Eskil — en plassering som understreker slektskapet med Aslak.

Popularitet

Ailo er en samisk klassiker som har fått fornyet bruk de siste tiårene, som ledd i revitaliseringen av samiske navn etter at fornorskingspolitikken ble forlatt. I norsk navnesammenheng representerer det det samiske bidraget til den nasjonale navneskatten, sammen med sideformene Áilu og Ánte.

Beslektede navn

• Aslak
• Ánte
• Áilu