Aslak

Opprinnelse

Aslak er en norsk og samisk form av det norrøne Áslákr, sammensatt av áss ('gud, ås') og leikr ('lek, kamp, strid'). Navnet hører til den eldste norrøne navneskatten og har vært i sammenhengende bruk fra sagatiden til i dag. På 1800-tallet var det klart mest brukt i Finnmark og i samiske områder, og de samiske formene Ailo og Ailu er utviklet av nettopp Aslak. Førsteleddet áss deles med navn som Asbjørn, Asgeir og Astrid, mens sideformen Asle står Aslak nær.

Betydning

'Gude-lek' eller 'gudenes kamp' — av norrøn áss ('gud') og leikr, som i norrøn tid kunne bety både lek og strid.

Kulturelle referanser

Aslak Hætta (1824–1854) var en samisk reindriftssame som ledet Kautokeino-opprøret i november 1852, da en gruppe læstadianske vekkelsesfolk gikk til angrep på handelsstedet i Kautokeino og drepte lensmannen og en handelsmann; han ble halshugget i Alta i 1854, og hodeskallen hans havnet i en samling ved universitetet i Oslo før den ble gjenbegravet i 1997. Aslak Sira Myhre (f. 1973) fra Stavanger var leder for Rød Valgallianse fra 1997 til 2003, ledet Litteraturhuset i Oslo og var nasjonalbibliotekar fra 2014 til 2025. Som ett av få navn som er felles for både norrøn og samisk tradisjon har Aslak en særegen tverrkulturell dimensjon i nordnorsk navnehistorie. Navnedagen 15. september deles med Eskil og den samiske formen Ailo.

Popularitet

Aslak har en uvanlig bruksbue: navnet hadde en topp tidlig på 1800-tallet og en ny oppgang på 2000-tallet, til forskjell fra de fleste tostavelses norrøne navnene. Det har gjennom hele perioden vært klart sterkest i Nord-Norge, særlig i Finnmark og blant samiske familier, og brukes i dag jevnt over hele landet, om enn som et relativt sjeldent valg.

Beslektede navn

• Áslat
• Aslák
• Asle