Anna

Opprinnelse

Anna kommer fra hebraisk Hannah, av roten ḥ-n-n ('å vise nåde, gunst'), og betyr 'nåde' eller 'gunst'. I Bibelen bæres navnet blant annet av profetinnen Hanna og av Tobits hustru. Gjennom gresk og latin ble formen Anna fast etablert i kirken, og den kom til Norge i middelalderen som et av de mest utbredte kvinnenavnene, sterkt knyttet til dyrkingen av den hellige Anna.

Betydning

'Nåde' eller 'gunst' — av hebraisk Hannah.

Kulturelle referanser

Den hellige Anna, Marias mor etter den apokryfe Jakobs protoevangelium, ble en av middelalderens mest æret helgener og regnes som skytshelgen for blant andre besteforeldre og fødende kvinner; festen hennes ble lagt til 26. juli, som fortsatt er navnedagen. Blant norske bærere står Anna Rogstad (1854–1938) sentralt — lærer, kvinnesaksforkjemper og den første kvinnen som tok plass på Stortinget, der hun møtte som vararepresentant 17. mars 1911. I verdenslitteraturen er Anna Karenina, hovedpersonen i Lev Tolstojs roman som utkom i bokform i 1878, en av de mest kjente kvinneskikkelsene.

Popularitet

Anna er en tidløs klassiker som har vært blant de mest brukte jentenavnene i Norge gjennom hele historien. Etter en periode med noe svakere bruk midt på 1900-tallet fikk navnet en sterk renessanse fra 1990-tallet, og det holder seg fortsatt høyt oppe blant de mest valgte navnene for nyfødte jenter. Anna brukes både som selvstendig navn og som ledd i sammensatte navn, og hører til samme navnefamilie som Anne, Ane og Hanna.

Beslektede navn

• Anne
• Ane
• Hanna
• Anita