Hanna

Opprinnelse

Hanna kommer fra hebraisk Ḥannā, av roten ḥ-n-n ('å vise nåde, gunst'), og betyr 'nåde' eller 'gunst'. Navnet bæres i Det gamle testamentet av profeten Samuels mor, og det er nært beslektet med Hannah, Hanne og den gresk-latinske formen Anna, som alle springer ut av samme hebraiske rot. Til Norden kom navnet med kristendommen og har siden vært i sammenhengende bruk.

Betydning

'Nåde' eller 'gunst' — fra hebraisk Ḥannā.

Kulturelle referanser

I Det gamle testamentet er Hanna moren til profeten Samuel, kjent for sin inderlige bønn om barn og sin lovsang etter Samuels fødsel (1. Samuelsbok 1–2). Blant norske bærere er forfatteren Hanna Winsnes (1789–1872), regnet som en av Norges første kvinnelige romanforfattere — hun debuterte med Grevens Datter (1841) under pseudonymet Hugo Schwarz — og mest kjent for den innflytelsesrike husholdningsboken Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1845). En annen er botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943), en pioner innen norsk naturvern som deltok på en Svalbard-ekspedisjon i 1907, kartla øygruppens planteliv og var sentral i arbeidet for de første norske naturfredningene. Navnedag 5. januar.

Popularitet

Tidløs klassiker som har vært meget populær gjennom 2000- og 2010-tallet og er blant de mest brukte moderne jentenavnene i Norge. Den korte, klare formen og den lange bibelske tradisjonen har gitt navnet en bred appell på tvers av generasjoner, og det forekommer både i den enkle formen Hanna og i skrivemåten Hannah. Den korte formen har holdt seg motstandsdyktig mot skiftende navnemoter og er like gjenkjennelig i dag som for hundre år siden.

Beslektede navn

• Hannah
• Hanne
• Anna