Ansgar

Opprinnelse

Ansgar er et germansk mannsnavn sammensatt av ans ('gud, ås') og ger ('spyd'). Det svarer til det hjemlige nordiske Asgeir, som er bygd av de samme to elementene (áss + geirr), men Ansgar har den kontinentale, tyske formen. Navnet er kjent i Norge fra midten av 1800-tallet og ble særlig brukt i første halvdel av 1900-tallet, båret fram av den kirkelige tradisjonen rundt den hellige Ansgar. Sideformen Anskar og den latiniserte formen Ansgarius forekommer også.

Betydning

'Gude-spyd' eller 'spydet til guden' — av germansk ans ('gud') og ger ('spyd'), et klassisk germansk kraftnavn.

Kulturelle referanser

Den hellige Ansgar (801–865) var en frankisk munk og misjonær som av pave Gregor IV ble utnevnt til erkebiskop av Hamburg-Bremen og fikk i oppgave å kristne Norden; han virket i handelsbyene Birka og Hedeby på 800-tallet og regnes som «Nordens apostel» og den første kristne misjonæren i Norden. Hans festdag 3. februar markeres som Ansgardagen. Blant moderne norske bærere er legen Ansgar Torvik (1925–2019) fra Lesja, professor i nevropatologi ved Universitetet i Oslo og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, en internasjonalt anerkjent forsker på sitt felt. Navnedagen 3. februar deler Ansgar med Asgeir og Angelika.

Popularitet

Sjeldent kirkelig navn med tradisjonsbåren, historisk klang. Det var mest brukt i første halvdel av 1900-tallet og bæres i dag hovedsakelig av eldre menn, mens det blant nyfødte er blitt uvanlig. Navnet henter mye av sin identitet fra helgenen og misjonshistorien og har en høytidelig, kirkelig valør i norsk navnetradisjon.

Beslektede navn

• Asgar
• Asgeir
• Ansgarius