Åsta

Opprinnelse

Åsta er en kortform av Astrid, av norrønt Ásta — i sin tur en kortform av Ástríðr, sammensatt av áss ('gud, æseguddom') og fríðr ('vakker'). Navnet deler dermed opphav og betydning med Astrid og sideformen Asta, og hører til en stor gruppe norrøne kvinnenavn der gudenavnet áss inngår som førsteledd. Den moderne formen med Å- er fast etablert i norsk og hører tett sammen med sideformene Åste, Aasta og Asta.

Betydning

'Den gud-vakre' — kortform av Astrid, til norrønt áss ('gud') og fríðr ('vakker').

Kulturelle referanser

To bærere fra svært ulike tider rammer inn navnets historie. Åsta Gudbrandsdatter (ca. 970–1020) var norsk kongemor: i sitt første ekteskap med Harald Grenske ble hun mor til Olav den hellige, og i sitt andre ekteskap med Sigurd Syr mor til Harald Hardråde. I Snorre Sturlasons Heimskringla opptrer hun som en sentral skikkelse, blant annet som rådgiver for den unge Olav. Forfatteren Åsta Holth (1904–1999) fra Grue Finnskog i Solør er en av de fremste skildrerne av skogfinsk kultur i norsk litteratur; hun fikk sitt gjennombrudd med Finnskog-trilogien, som åpner med Kornet og freden (1955). Navnet hører til familien Astrid/Asta/Åste. Navnedag 28. mars, sammen med Åste.

Popularitet

Åsta var et jevnt brukt norsk jentenavn gjennom første halvdel av 1900-tallet, med et tyngdepunkt blant kvinner født i mellomkrigstiden og de første etterkrigsårene. Navnet gis nå sjelden til nyfødte og oppleves som et varmt, tradisjonsrikt generasjonsnavn med dype røtter i den norrøne navneskatten.

Beslektede navn

• Astrid
• Åste
• Asta