Barbro

Opprinnelse

Barbro er en nordisk kortform av Barbara, til sist av gresk bárbaros ('framand, utlending'). Den karakteristiske formen med -ro-ending er typisk svensk-norsk og utviklet seg som en folkelig sammentrekning av det lengre helgennavnet i middelalderen. Barbro hører dermed til den samme navnefamilien som Barbara og den nære sideformen Barbra, og deler opphav med den hellige Barbara, hvis kult brakte navnet til Norden.

Betydning

'Den fremmede' — nordisk kortform av Barbara, av gresk bárbaros ('framand, utlending').

Kulturelle referanser

Barbro-Lill Hætta-Jacobsen (f. 1972) fra Kautokeino er en samisk-norsk lege og arbeiderpartipolitiker som var vararepresentant til Stortinget fra Finnmark tidlig på 2000-tallet. Den nordiske formen Barbro har en mild, gammeldags klang og bæres i dag mest av eldre kvinner. Navnets opphav, den hellige Barbara, gav opphav til den norske barbromessen 4. desember, som ble markert på nær alle primstaver med et kors eller et tre; Barbara ble i folkefromheten påkalt mot plutselig død, særlig lynnedslag, og regnes som vernehelgen for artilleriet og for gruvearbeidere. Et folkelig værvarsel fra Seljord knyttet barbromesse til at sola forsvant og først kom igjen på Lucia-natten. Navnedagen feires 4. desember, som Barbro deler med grunnformen Barbara.

Popularitet

Klassisk skandinavisk kortform som var jevnt brukt i Norge gjennom 1900-tallet, særlig i første halvdel, og som i dag bæres hovedsakelig av eldre kvinner. Barbro har tradisjonelt vært vanligere enn grunnformen Barbara i norsk navnebruk, men er blitt sjelden blant nyfødte, og hører til den vesle gruppen nordiske helgennavnformer som Barbara-kulten brakte til landet.

Beslektede navn

• Barbara
• Babs
• Bro